Law Psycho

Dad (Pappa) Watch

Sak Nr. 03
Sakkyndig Rapport Nr. 01 av 31. Mai 1993.

Kommentar:
På grunn av en trusel i October 1992 og videre antydinger i Familierådsgivingskontor i November 1992, og spørsmåler fra den Sakkyndig om overgrep av ex-konnens eldest datter fra 1st ekteskap, i tillegg til påstander om overgrep av hans to (2) døtrene, mens samvær pågikk i 1993, var den Far nedbrutt og tok 5 Valium og 175 mg. av Sarotex per dag. Fra ca. begynnenelse av Mai. til ut Juli. 1993 var han på 6 Valium per dag.

Start Sakkyndig Del (Psychos)

- 2 -

7. februar, 14. februar, 21.februar samt 7 mars kl. 1200-1700. Etter den tid skal han ha samvær annenhver helg lørdag kl. 10.00 -1700 og søndag kl. 1000 - 1700. Første helg blir 13. og 14. Mars, Dette samværet skal kunne justeres i samvær med råd fra sakkyndig, og løper fram til enten ny avtale inngås, eller retten treffer annen avgjørelse . (Sitat slutt)).

Saken dreier seg altså om samværsrett, og søkes belyst ved data - informasjon innhentet ved

- gjennomgang av de tilsendte saksdokumentene,
- samtaler med partene, - samspillsobservasjoner partene · barna,
- samtale med det ene barnet / barna,
- innhenting av ytterligere dokumentasjon, og
- samtaler med tredjepart

Til grunn for den sakkyndiges arbeid er lagt Justisdepartementets "Veiledende retningslinjer til bruk for sakkyndige i saker om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett av 1990.

Rapportens innhold: 1. Innledning -----------------------s.1
11. Sakens bakgrunn --------------------------------------s. 2
111. Informasjonsinnhentning / datagrunnlag ----------s. 4
IV. Vurderinger ---------------------------------------------s. 17
V. Tiltak / oppsummering ---------------------------------s. 23

Denne saken har vist seg bade komplisert og spesiell ved meget høyt spenningsnivå mellom partene. I dette bildet inngår bl.a. påstander om seksuelle overgrep. Del har vært et omfattende arbeid å komme til bunns i dette sakskomplekset. Da rapporten omtaler til dels svært sensitivt materiale ber den sakkyndige om at personvernet respekteres av de som leser rapporten, både ved måten rapporten oppbevares, og ved senere håndtering av del som står i den.

Det skal påpekes at saksøkte (FAR) ønsket sin advokat til stede under samtalene med den sakkyndige. Dette forholdet kommenteres nærmere senere i rapporten.

II. SAKENS BAKGRUNN.

Sakens bakgrunn er delvis belyst i dokumentene, og delvis av partene selv. Den sakkyndige har hatt følgende saksdokument tilglengelig: Dok. 1, 2, 4, 5, 6, 7, 8, (9?) og 10, samt bilag 1.

SAKSDOKUMENTENE.

Partene er født i 1953 ( MOR ) og 1941 ( FAR )( i India), og inngikk ekteskap i 1985. Hun arbeider som personalmedarbeider i SSSSSSS, han i GGGGG EEEEEEE. Begge hadde på tidspunktet for samlivsopphør registrert bopel i SSSSSSS, men har siden 1990 levd fra hverandre i lange perioder, der FAR har oppholdt seg i Oslo-regionen i jobbsammenheng.

Sammen har de døtrene DATTER 1, f. 240586, og DATTER 2, f. 190887.

Høsten 1992 gjorde MOR gjennom advokat henvendelse til MOR om separasjon, etter å ha funnet å ikke kunne fortsette del ekteskaplige samilvet. Etter ytterligere henvendelser ble stevning tatt ut i desember, med referanse til at MOR fant at det trakk urimelig ut uten at FAR foretok seg noe som reaksjon på hennes utspill. I påstanden krevde MOR alene foreldreansvar og omsorg for døtrene, samtidig tilkjendtes

Jæren herredsretts sak nr. 657/92 A

3

FAR samværsrett, der omfanget skulle fastsettes av retten. Imidlertid forbeholdt MOR seg at samvaeret innledningsvis bare skulle tinne sted på dagtid.

Korrespondansen mellom advokatene, og mellom advokatene og retten, dreier seg , om bo-oppgjørsmessige forhold, og om formaliteter uten direkte relevans for den aktuelle problemstilling, søndager samværsrett - ordning. Men det fremgår at partene har vært i møter på familierådgivningskontoret vedr. dette te der påstått at samvaeret angivelig fungerte dårlig. Det påstås også fra mors side at barna har uttrykt motvilje mot å være alene sammen med faren. Som resultat av dette var MOR til stede under samværene hos FAR i romjulen. For øvrig tyder korrespondansen på at partene har store samarbeidsvansker, og har svært forskjellig syn på felles opplevelser.

På bakgrunn av vanskene som viste seg mellom partene for jul 1992 forholdt MOR s advokat seg å krev kjennelse for midlertidig separasjon og midlertidig avgjørelse vedr. foreldremyndighet, omsorg og samværsrett.

Etter en del korrespondanse fremla FAR s advokat påstand om delt foreldreansvar, og om vanlig samværsrett

Når det gjelder partenes samarbeidsvansker, deres forskjellige syn på selve ekteskapssaken og p9 spørsmålene om foreldremyndighet og samværsrett, beskriver saksdokumentene disse i mer detalj. Disse forholdene og spørsmålene vedr. barna griper til en viss grad over i hverandre.

En del av korrespondansen mellom partene har foregått mellom deres advokater, mens FAR personlig har henvendt seg til MOR s advokat om sitt syn på deler av saken. Av dette kommer det frem at FAR har rettet henvendelser til MOR med formel å diskutere oppståtte konflikter, og få til praktiske samarbeidsordninger, særlig om barna. FAR uttrykker også at han vurderer konfliktene og utspillene i saken som uttrykk for en krise i forholdet til konen, og ønsker å gjøre en innsats for gjennom arbeiding av krisen. Han motsatte seg således megling i forliksrådets regi da dette ble foreslått, og foreslo i stedet megling / rådgivning hos familierådgivningskontoret, ut fra et inntrykk av at denne instans fungerer bedre. som konfliktløser enn forliksrådet. MOR s reaksjon på dette skal ha vært at hun bare ville gå med på dette på betingelse av at han undertegnet separasjonspapirene. Hun så for sin del ingen hensikt i megling gjennom familierådgivningskontoret, men kunne gå med på samtaler der for å finne en løsning som kunne lette samværsordningen og barnas situasjon.

I brev fra FAR fremgår det videre at barna, i hvert fall DATTER 1 , er trukket direkte inn i konflikten ved å ta stilling i den og presentere anklager mot faren, og reagere emosjonelt i denne forbindelse ( gråt, og nekte kontakt ).

FAR appellerer overfor både ektefellen og hennes advokat, ut fra en vanskelig situasjon økonomisk og bøpelsmessig, om imøtekommenhet fra ektefellen, uten at det ser ut til at delte forte frem. Til tross for dette ser det ut til at han har imøtekommet kravene om penger overføringer til ektefellen, med påstander om at hun har brukt dette til nedbetaling av gjeld.

MOR s reaksjoner, fremsatt gjennom advokaten, er at hun ikke ønsker direkte kontakt med FAR , og henviser fremtidige henvendelser til sin advokat. Hvilket FAR reagerer på med å påberope seg at det er rimelig al han og MOR som ektefeller og foreldre til felles barn kommuniserer direkte med hverandre.

I februar ble det avsagt dom i saken der separasjon mellom partene ble innvilget, MOR ble tilkjent daglig omsorg for fellesbarna, og FAR ble tilkjent samværsrett etter rettens skjønn: Pkt. 2.( sitat ) " Fram til medio mars skal FAR ha slike samvær med fellesbarna: Søndag 7.februar, 14. februar, 21. februar samt 7. mars kl. 1200-1700. Etter den tid skal han ha samvær annenhver helg lørdag kl. 1000-1700 og søndag kl. 1000-1700. Første helg blir 13. og 14. mars. Dette samvaeret skal kunne justeres i samsvar med råd fra sakkyndig, og løper fram til enten ny avtale inngås, eller retten treffer annen avgjørelse." ( sitat slutt ) ".

- 4 -

Videre het del I pkt 4 (sitat): Avgjørelsen av foreldreansvar samt endelig avgjørelse om samvær og bidrag samt partenes eventuelle økonomiske mellomværende utstår til senere MOR tar dog forbehold om senere å påstå at herredsretten ikke har kompetanse til å avgjøre alle tvistigheter vedr det eventuelle mellomværendet (sitat slutt).

Det går således frem at samværsordningen mellom barna og faren, slik retten trakk denne opp, innledningsvis var sterkt begrenset i forhold til vanlig samvær, men at denne ble utvidet etter noe tid. Bakgrunnen for begrensningen, og den senere utvidelsen, er ikke gitt i dokumentene. Der formidles imidlertid en viss skepsis til rettens kompetanse fra MOR side vedr. disse forhold.

I den sakkyndiges mandat bes om vurdering av I hvilken utstrekning FAR skal ha samvær med barna, under spesiell henvisning til justeringsklausulen gjengitt ovenfor (pkt. 2). Av den foreliggende dokumentasjon fremgår ikke klart hvorfor dette er gjenstand for konflikt, ut over at MOR advokat i stevningen antyder behov for begrensning av samværsutøvelsen, og at dette behovet kunne utdypes om nødvendig. Slik utdyping foretas ikke i de tilgiengelige dokumentene. I senere prosesskrift antydes også at samværsordningen høsten 1992 fungerte dårlig. dog uten å utdype dette ut over at barna ikke ønsket samvær med faren.

På bakgrunn av saksdokumentene har det således vært vanskelig å danne seg et klart inntrykk av hva som utgjør konflikten når det gjelder barna.

111. INFORMASJONSINNHENTING DATAGRUNNLAG.

Siden denne saken dreier seg om samværsrett mellom FAR og barna, er informasjons-/datainnsamlingen gjørt med det for øye a best mulig belyse hvordan samspillet mellom de tre er. Saksdokumentene gir praktisk talt ingen informasjon om dette forholdet.

Samspillet mellom far og barn er belyst direkte ved observasjon av samspillet, og indirekte ved å observere og snakke med far, for å danne seg et bilde av ham, og vurdere hvorvidt der er sider ved ham som bør få konsekvenser for samværsutøvelsen.

Videre er der gjennomført samtale og observasjoner av barna for å finne ut av deres bidrag til samspillet med faren, og om der er sider ved dem som bor få konsekvenser for samværsutførelsen.

Siden saksdokumentene ikke belyste disse forholdene ble saksøker først intervjuet med formål å få avdekket hvorfor hun ønsket samværsutøvelsen beskåret. Hun fremsatte da påstander om eks mannen som var av en slik karakter at hun mente de måtte få konsekvenser for samværsutøvelsen. påstander hennes var såpass alvorlige, men også så ensidig negative at den sakkyndige har funnet å måtte gå svært grundig til verks. I denne prosessen har den sakkyndiges fokus skiftet mellom vurdering av mors negativt ladete karakteristikker av FAR som far, og mer overordnete samspillsfenomen pa familieplan. Konflikten er belyst fra ulike innfallsvinkler, herunder hvordan den blir opprettholdt.

Store informasjonsmengder er kommet frem. Dette materialet beskrives under dette avsnittet i relativt stor detali slik al leseren selv kan danne seg inntrykk av hvordan de ulike aktørene tenker og handler.

Data informasjonsgrunnlaget for den sakkyndiges vurderinger og konklusjoner skriver seg fra samspillsobservasjoner mellom foreldrene og barna, særlig mellom FAR og barna fra samtaler med partene, og implisitt i dette partenes oppfatning av hverandre og deres mening om implikasjonene for samspillet. Særlig gjelder dette MOR og hennes families oppfatning av FAR . Dertil foreligger samtaler med barna, og informasjon fra tredjepart.

Datainnhentingen fant sted i perioden ultimo april - ultimo mai 1993.

Jæren herredsretts sak nr. 657/92 A

- 5 -

Gjennom samtaler med partene er det kommet frem at de traff hverandre på RRRRRRR i 1982, da de begge jobbet ved tilknytning til RRRRRRR AAAAAAAAA. MOR har sin bakgrunn derfra. FAR er født av engelske foreldre i India, og tilbragte mesteparten av oppveksten på pensjonatskoler i England og rundt i Europa.

De to flyttet sammen og til RRRRRFFFFF i 1983 da MOR fikk jobb i EEEE, mens FAR allerede drev eget firma i SSSSSSSSS-regionen. De startet et nytt firma på BBBBB, som gikk konkurs etter t/2 &127;r. MOR var i EEEE til 1987, men drev et eget firma på si ( formidling av engelsk arbeidskraft). Hun begynte i Statoil i 1990, hvor hun fortsatt jobber.

FAR har hatt flere jobber. Han er for tiden arbeidsledig og sykmeldt.

III.A. Samtaler med, og observasjoner av mor ( saksøker ).

Der er gjennomført tre samtaler med mor, to i hennes hjem, og en på undertegnes kontor. Det har også forekommet at avgrensete problemstillinger er formidlet eller drøftet telefonisk.

I samtalene med MOR er noe overflatisk tatt opp hennes oppfatning av ekteskapets utvikling, og mer nflye hennes nåværende forhold til eks-mannen, hennes beskrivelse av barna, og sist, men ikke minst, hvorfor hun ønsker FAR s samvær med pikene besøksrett.

Hennes hovedargumenter mot vanlig samvær mellom FAR og barna kan oppsummeres i tre punkt, nemlig hans temperament utbrudd, hans forhold til nakenhet og kjønn, og hans håndtering av praktisk omsorg. I tillegg hevder hun at barna ikke ønsker samvær med ham.

Hun beskriver sinne utbruddene som praktisk talt fraværende i begynnelsen av deres samliv. Etter hvert kom de gradvis oftere. Hun mener dette har med mellommenneskelige kontroll å gjøre. Hvis FAR fikk bestemme var han rolig. Utbruddene kom hvis man var uenig med og gikk imot ham. Utbruddene bar preg av at FAR hylte og skrek, og slo i veggen. Han skal ha solt til MOR en gang. Han har aldri kastet ting.

Dette førte til at hele familien etter hvert gikk å ta hev døgnet rundt. Særlig var hennes eldste datter ( fra første ekteskap, DATTER 00 ), DATTER 00 , utsatt for FAR s vrede, men hun mener alle barna tok skade av dette. Hun hevder det var særlig ille de periodene han ikke hadde jobb. Hun eksemplifiserer med episoder der FAR i raseri skal ha latt det gå ut over inventaret, der særlig konfliktene med DATTER 00 ser ut til å ha en sentral rolle.

Hans dårlige kontroll potensiale belyses ellers ved opplysninger om at han har fått diverse fartsbøter, og har mistet sertifikatet 2-3 ganger for fartsoverskridelser.

Hans væremåte var også synlig i jobbsammenheng, i det hun hevder at han har en konfliktgenererende stil, og ikke kom overens med folk. Han hører ikke på andre, og er påståelig. Han konstruerer " sannheten " etter egne behov, hvilket skal ha medført at han farer med løgner og unøyaktigheter. Hun mener dette er bakgrunnen for at han ikke har klart å opprettholde driften av Firmaene.

FAR s forhold til nakenhet og kjønn belyses ved beskrivelse av hans praksis på dette området i og omkring huset. Hun trekker frem at han sover uten pyjamas, at han går naken omkring i huset, at han " klør seg " i skrittet, at han an gang skal ha gått naken i hagen i 5-10 minutter inntil hun stoppet ham ved å true med å ringe til politiet, at han bader og dusjer med pikene. Hun påstår videre at han ofte har hånden sin ned i barnas bukser mens de sitter på fanget hans eller ved siden av ham. Hun har også kommet over ham mens han befølte DATTER 2 i skrittet mens de begge henne seng. Hun forteller også at han gikk i besøk og i butikken iført bare underbukse, hvor han også ble observerte DATTER 00 skolekamerater. DATTER 2 har også hatt sugemerker på halsen. Han har imidlertid ikke vært seksuelt

6 Done

opphisset ved disse anledningene. De siste årene har hun sørget for at pikene alltid gikk med pyjamas når faren var hjemme.

I leiligheten sin har han bare en seng, og på bakgrunn av de ovennevnte forhold uttrykker hun betenkeligheter ved å la dem overnatte hos ham, i det hun mener pikene både er redd ham og er utsatt for overgrep, fysisk og psykisk.

Når det gjelder hans mangelfulle omsorgsferdigheter trekkes frem at FAR aldri deltok i huslige sysler. Hun kan ikke huske at han kledde på pikene om morgenen. Det var et unntak at han deltok i det praktiske arbeidet med dem, og hun hevder at han " meldte seg ut " i slike situasjoner. Videre har DATTER 1 arvelig migrene og må ikke bli sulten. Hun trenger regelmessige måltider. MOR hevder at eks-mannen ikke bespiser barna skikkelig.

Hun beskriver videre FAR som uansvarlig i sin fremferd overfor barna, og at han mangler innlevelsesevne i hvordan de har det. Hun eksemplifiserer dette med at han aldri hjelpe bursdags- og julegaver til barna ( for sist jul ), han engasjerer seg ikke i feiring av høytider og merkedager. Han snakker nedlatende om Norge, nordmenn og norske skikker. Videre eksemplifiseres med en episode der barna kom bort for ham i SSSSSSS , og i stedel for å lete etter dem kjerte han hjem for å hente henne for å hjelpe å lete. Hun hevder barna ber skjermes for faren, og hun ansatte dagmamma de dagene han var hjemme. Hun hevder dette behovet gikk opp for henne da han slengte DATTER 1 fra seg da hun var 1/2 år gammel, og ble forsterket da hun kom over ham og DATTER 1 i sengen. I forlengelsen av dette nevnes at hennes foreldre over flere år har vært mye på besøk, for å skjerme barna og resten av familien mot faren ( gjelder både pga. hans temperamente og hans seksuelle tilbøyeligheter . Hun har ikke selv sett overgrep e.l. etter dette, og har her bare DATTER 1 s egne beretninger å forholde seg til.

Videre hevder hun FAR forserer barnas selvstendighetstrening i det han angivelig ønsker at barna skal ta mer ansvar for seg selv enn de er i stand til. Hun mener han er uomtenksom når han sender dem ut på egen hånd. Hun hevder også at han mangler evne til å aktivisere barna, og å skape god kontakt med dem. Hun mener han er inkonsekvent vedr. grensesetting, og pendler mellom krav om lydighet og å tillate frekkhet. De vet ikke hva de har å forholde sag fil.

DATTER 1 og DATTER 2 har uttrykt at de ikke ønsker å være sammen med faren. De virker å oppleve samvaerene som en plikt. MOR mener dette kan henge sammen med farens manglende evne fil å få barna tiI å trives og fele seg vel, jfr. ovenfor. Videre at han ikke kan tilstrekkelig norsk, og de ikke tilstrekkelig engelsk til at de kommuniserer skikkelig sammen. MOR mener der forekommer mye misforståelser og frustrasjon, og at FAR da blir sint. Under samvær med faren er de prisgitt ham og hans innfall, uten telefon, slik at de kan ringe hjem, og uten kameratkontakter. Hun trekker frem at FAR har truet med å kaste ul DATTER 1 , og at hun begynte å gå hjem uten å finne veien, og derfor returnerte. Hun hevder DATTER 1 s konfliktgenererende væremåte kolliderer med farens, og at DATTER 1 derfor er utsatt for konflikter med faren. MOR er redd hun vil bli opplevd å svikte barna dersom de må overnatte hos faren, at de ikke vil stole på henne og bli utrygge.

Dette utgjør MOR s grunnlag for å ønske et begrenset samvær mellom barna og faren. Hun ser for seg et omfang som i dag dvs. annen hver helg, der de er sammen om lørdagen og søndagen mellom kl. 1000 og 1700. Hun er imot overnatting. Ferier har hun foreløpig ikke latt stilling til. Primært mener hun imidlertid al barna skal fi1 bestemme delte selv når de blir større, og antyder en alder av 12 Ar hvis de er modne nok. Hun mener imidlertid at retten allerede i dag bor la hensyn til hva barna selv mener i denne forbindelse, og uttrykker bekymring over barnas mulige reaksjoner dersom noe skulle skje mens de er hos faren.

Videre er hun imot delt foreldreansvar pga. at hun mener hun og FAR ikke vil kunne samarbeide. Hun mener videre at han ikke vil kunne ta seg skikkelig av dem dersom hun skulle falle fra. Hun er pessimist til muligheter for evt. bedring av samarbeidsklimaet.

7.

FAR skal på sin side ha uttalt at barna bør tvinges til overnatting selv om de ikke vil selv. Han mener barnas motstand i dette spørsmålet bør neglisjeres. MOR hevder FAR mener kontakt med barna er en rettighet for ham.

MOR formidler en entydig holdning hos barna i dette spørsmålet : De uttrykker seg entydig negativt til samvær med faren, og hun mener de ikke bør tvinges mot sin vilje. I dette spørsmålet er hun overbevist om at hun oppfatter situasjonen korrekt. Den vanlige ambivalensen som ofte er til stede hos barn i situasjoner som dette synes etter hennes fremstilling ikke å være til stede her, og hun forklarer dette med at FAR aldri har vært noen " hverdagsfar ", og at han kommuniserer dårlig med dem. Således har der aldri blitt utviklet noen bånd til faren.

Hun har også opplyst at FAR i det siste er begynt å returnere barna etter fristen for samværet ( hvilket er bekreftet fra hans side i form av planer om å gjøre nettopp det ).

Hun nevner også at FAR s datter fra tidligere ekteskap aldri har vært på besøk.

Når det gjelder kommunikasjonen mellom seg og eksmannen om barneoppdragelse opplyser hun at der ikke var noen dialog om dette ( hvilket bekreftes av FAR ) . For sin del styrte hun unna slike emner av frykt for hans sinnerier, og hun var redd for hva han da kunne finne på med barna.

MOR trekker også frem at FAR virker hevngjerrig etter separasjonen, og ønsker å ramme henne. Han er ensom. All hans kontakt med England skal være brudd, han har bare barna sine i Norge. Han skal være blitt gjort arveles av moren, og er i konflikt med broren. Han er imidlertid fortsatt engelsk statsborger.

Om sitt forhold til eks-mannen nå sier hun at hun er redd ham, at han skal greie å komme seg inn og ødelegge inventaret og skremme barna, og at hun selv ikke vil klare å stoppe ham. Hun opplevde konfrontasjonene med ham så ubehagelige at hun eller hvert overlot henting og bringing av barna til sin far under samværene. Hun beskriver seg presset av FAR , om å ta ham inn igjen, og om økonomi. Da han dukket opp for å hente barna i forbindelse med påsken, til tross for at han skulle ha fått beskjed om at det ikke var aktuelt, ble hun skikkelig skremte, i det hun fryktet han bare ville ta barna. Hun tror han ønsker å ramme henne gjennom barna. Dette er bakgrunnen for at hun ikke ønsker direkte møter og kommunikasjon med ham. Hun gir signaler om at barna ikke virker så affisert av disse forholdene, at det kan vare henna selv som er mest opptatt av det. Hun ville gjerne flyttet om det ikke var barnas tilhørighet til området, og hun " tar seg sammen " pga. ansvaret for dem. Hun har imidlertid alltid Iåste dører. Hun kommer seg lite ut, foreldrene har sett etter barna når hun har vært bortreist. I denne forbindelse kan nevnes at hun aldri har hatt folk utenfor familien som barnevakt.

I forbindelse med dette sier hun at hun jobber med pikene for A få dem til å fortelle om noe skulle skje med dem mens de er hos far. Hun formaner dem om å stå sammen, slik at han ikke skal greie å splitte dem. Hun jobber også med pikene for å skape balanse mht. farens utspill, f.eks. ved å få dem til å fortelle til henne når han overskrider grenser.

Når det gjelder bo-oppgjøret hevder hun at han bare har rett på en liten del, men hun er redd for sin manglende evne til a sette grenser for ham. Hun er redd for at om han får litt vil han bare ha mer. Derfor har hun hittil vart restriktiv mht. å ullevere deler av dette.

I sin beskrivelse av barna betones DATTER 1 s lettskremthet og skittende humør ( som MOR knytter til konflikten med FAR ), og påståelighet. Hun kan virke provoserende uten &127; torst8 det, og er mindre smidig enn søsteren, og kommer lettere i konflikt. Hun er glad i musikk og i å lære, og liker " skoleaktige " aktiviteter. Hun liker veldig godt å se på TV, og må begrenses. Hun blir vrang og vrien av bebreidelser, mens ros gjør henne medgjørlig. Hun liker fysisk kontakt.

DATTER 2 beskrives som mer omgjengelig og medgjørlig, og uttrykker mer omsorg for andre. Hun blir lettere rart enn søsteren.

8 done

MOR beskriver familien sin som liten og tett. Hun tror dette var et problem for eks-mannen, som angivelig alltid ønsket at hun skulle bryte med foreldrene. Hun tror at FAR oppfatter henne som sta og uselvstendig i forhold til foreldrene. Hun beskriver seg selv som mer demokratisk enn eks-mannen, der åpenhet, tillit og gjensidig respekt mellom barn og voksne er viktig. FAR beskrives som mer rigid og autokratier, med en oppfatning av barn som de voksnes eiendom som de voksne kan bestemme over.

III.B. Samtaler med, og observasjon av far (saksøkt).

Der er gjennomført fem samtaler med FAR , for innhenting av informasjon, pluss en for a formidle den sakkyndiges konklusjoner. Alle samtalene fant sted på undertegnes kontor.

På FAR 's innstendige oppfordring var hans advokat til stede ved alle samtalene ( men ikke ved hjemmebesøkene ). FAR begrunnet dette med at han følte seg svært presset og utrygg, at samtalene med undertegnede ville være svært avgjørende for sakens utfall, og tilla den sakkyndige stor innflytelse i så måte. Han ønsket moralsk støtte av en han kunne stole på. Han søkte ved flere anledninger støtte hos advokaten, dog uten å få dette aktivt, i det advokaten henviste til at han ikke hadde anledning til å spille en aktiv rolle, og ikke kunne si noen ting. Advokaten forholdt seg passiv under samtalene, og den sakkyndige følte ikke hans tilstedeværelse forstyrrende på noen måte.

FAR beskriver seg selv som uavhengig, men at han allikevel mangler selvtillit. Han mener han er en mann med en " myk innside ", som ønsker å gi barna sine ting som han selv ikke fikk i oppveksten, f.eks. kjærlighet. Han bretter om at det var vondt da foreldrene forlot ham og han måtte bli igjen på pensjonalskolene med vissheten om at han ikke ville se dem igjen på ett år

I samtalene virket FAR meget anspent, på vakt og urolig. Han innrømte åpnet at han var redd, og hadde vært svært langt nede i lang tid. Samtaletema gjorde ham tidvis meget agitert både motorisk og emosjonelt, der han også ved noen anledninger reagerte med kontrolltap, hovedsakelig i form av oppløsning i gråt. Gråten lå ellers like under overflaten i store deler av samtalene. I noen tilfeller lok han beroligende medisiner for å dempe det emosjonelle ubehaget han følte. Det var tydelig at tematikken berette ham kraftig, og det virket som om den nærværende saken hadde utløst krisereaksjoner hos ham som han ikke hadde fått behandlet adekvat, og som således hadde antatt en langvarig karakter. Hans intense følelser gjør at han har vanskelig for å forholde seg til de rammer som er trukket opp for ham, både i samtalene med den sakkyndige og ellers. Han ønsker seg grundighet i den aktuelle saken, og mener for handlingene bør utsettes. Han blir oppbrakt over a tidsrammene er så snevre som de er.

Reaksjonene hans bar preg av bitterhet og indignasjon over barnas rolle i den pågående konflikten, og over de utspill som ble rettet mot hans person. Han ga uttrykk for stort affekt i forholdet til pikene, der deres motstridende signaler om sin holdning til ham for ham var uttrykk for at de er presset inn i en lojalitetskonflikt mellom foreldrene. Etter hans mening burde de spares for det, og han reagerte med en blanding av sorg og sinne over den rollen de ble tildelt. Han hadde overhørt pikene minne hverandre på hva moren hadde bedt dem si til ham. Hans engasjement på pikenes vegne er stort, og

uttrykte som nevnt frykt for den sakkyndiges rolle og innflytelse ved avgjørelsen av deres videre skjebne.

Han innrømmet at beskyldningene mot ham personlig sved, og reaksjonene var her mer preget av sinne. Han uttrykte stor indignasjon over å bli stemplet slik, og han ønsket å gjøre all som står i hans makt for å renvaske seg fra den slags beskyldninger. Ikke minst for å unngå at disse påstandene skulle festne seg i barnas bevissthet. Han ønsker ikke at de skal vokse opp med en slags forvissning om at faren deres er en overgriper.

Han understreket at han ønsker å være redelig i denne saken, og spille med åpne kort, hvilket han mener motparten ikke gjør. Han trekker frem tilbakeholdelsen av personlige eiendeler ( bl.a. hans klær ) som eksempler på dette. Han hevder barna trekkes inn i konflikten, og refererer til at de har uttall at de ikke får lov av moren å ta med seg lekene sine mens de besøker ham ( jfr. notat fra familierådg.klr. ). Videre skal DATTER 1 ha uttalt at han ikke lenger er deres pappa, siden han ikke

bor hjemme. Det er det bestefaren som er.

I tillegg til sakens offisielle ramme, derfor saken seg for ham om maktkamp, der det virker som om MOR ønsker å ramme ham hardest mulig, å ødelegge ham som menneske, og trekker både inn barna, og holder tilbake hans personlige eiendeler I boet, som ledd I dette. Han gråt mens han snakket om dette.

For ham er konfliktens intensitet uforklarlig. Han vet ikke hvorfor eks-konen ønsker å ramme ham. Han har ikke gjort henne noe vondt, han benekter å ha slått eller bedradd henne. Det virker uforklarlig og ondsinnet at hun anmeldte ham for å kjøre uten sertifikat etter at han hadde kjørt DATTER 1 og DATTER 2 frem og tilbake fra samvær. Han ville forstått det bedre om hun på forhånd hadde nektet ham å kjøre dem. Det værste er imidlertid incest-påstandene fra MOR under samtalene ved familierådgivningskontoret, og at han ikke får ut eiendelene sine. Han feler seg dolket i ryggen pga. dette. Også på dette punkt gråt han. på han fikk seg forelagt at pikene selv hadde uttalt at han hadde 'tuklet' med dem, brøt han vekselsvis sammen, og utrykte bitterhet og sinne. Ikke så mye pga. påstandenes innhold, men pga. at slike påstander for ham beviste at barna ble trukket inn i og brukt i konflikten, i det han selv visste at noe slikt aldri hadde skjedd. Han kunne ikke forestille seg hvilke motiv barna skulle ha for å si slike ting. Han mener barna ikke burde involveres på denne maten. ( I sammenheng med dette uttrykker han for seg selv at dette ikke er pikenes egne uttalelser, og at de bør ut av huset).

Når det gjelder påstandene fra MOR pm temperament og nakenhet, bekrefter han at han sover uten pyjamas, og har badet og dusjet med pikene. Han bekrefter også al han gikk naken hjemme, f.eks. mellom badet og soverommet. Men aldri mens andre, f.eks. svigerforeldrene, var dl stede. Han bekreftet at han har vært iført bare underbukse i hagen, man nekter for å ha gått naken. Han bekreftet også at han har vært naken i sengen med DATTER 1 ( han husker ikke om DATTER 1 også var naken ), men benekter på det sterkeste at han gned hennes kjønnsorgan i overensstemmelse med morens påstand. Han hevder han kjærtegnet ( ' caressed ' ) henne på en naturlig mate. Han bekretter at han tok pikene på tisser og i rumpen mens han stelte dem. Aldri ellers. Han understreker at for ham er ikke dette noe unaturlig, og betegrl8f slike påstander som løgn.

Han innrømmer at hans grenser og oppfatninger på dette området kan være annerledes enn MOR og hennes foreldres, men avviser at hans syn er mer forkastelig eller uheldig for barna. Han hevder å ha et naturlig forhold til nakenhet. Han trekker i denne forbindelsen frem at svigerforeldrene stadig hadde nevnt at der var " for mye smasking og kyssing " i dette huset. Særlig hadde MOR mor vært aktiv i dette. Han betegner det som en slags psykisk krigføring da barna i 1991 fikk beskjed om a alltid ha pyjamas på når faren var til stede. Han hevder også at fysiske kjærtegn alltid ble avvist av ektefellen.

Når det gjelder temperamentet sitt bekrefter han utblåsninger, men kan ikke forestille seg at folk kan bli redde. Han mener det er bedre å blase ut og bli ferdig med det, enn å bære på det. I samtalene med undertegnede ble det flere ganger demonstrert at han har sterke følelser som ligger like under overflaten. Dette gjelder både aggresjon, sorg / depresjon, og redsel.

I påskehelgen ble der gjort utspill fra MOR 's side for at FAR ikke skulle ha barna. Korrespondansen om dette nådde ikke FAR i tids, og han troppet opp for å hente barna. MOR ble provosert av dette, og han ble anklage for å plage familien. Der ble ikke gjort forsøk på å snakke ut om disse forholdene slik at misforståelsen kunne rettes opp.

Slik FAR vurderer barnas situasjon er de taperne i denne saken. Han ser det som et mål å begrense delle tapet mest mulig, men har ikke klare tanker om hvordan oppnå det. Nå er pikene under press pga. den rollen de tildeles i foreldrenes konflikt. Han opplever at han ikke kan ha et naturlig forhold til dem. Slik han ser det er del moren og hennes foreldre som bidrar mest til dette, selv om han også innrømmer at de som foreldre er sammen om å presset. Han lurer i denne forbindelse på om MOR står under en eller annen form for press fra sine

10

foreldre. Han mener presset på barna bør lettes, og tror at bedre kommunikasjon mellom foreldrene, med beste foreldrene mer i bakgrunnen, og avdramatisering av incestanklagene, kan tjene detta formål. Slik det er nå er det eks-svigerfaren som står for voksenkontakten hans med familien. Han mener det er DATTER 1 som lider mest under Situasjonen slik den er nå, og antyder at hennes besvimelse på Kvadrat, med begge foreldrene til stede kan være uttrykk for det.

FAR beskriver MOR som en sterk kvinne, med god vurderingsevne den gangen de traff hverandre. Men han tror svigerforeldrene mislikte forholdet. De bodde sammen i tre år før de giftet seg, hvilket MOR skal ha tatt initiativ til. Han mener de kjente hverandres særegenheter ganske godt da, og visste hva de gjorde. Han og MOR ble imidlertid svært kritisert av svigerforeldrene, bl.a. for at de levde sammen uten å gitte seg. FAR beskriver MOR 's utøvelse av morsrollen i positive vendinger, og understreker al de to utfyller hverandre, det han mangler har hun, og omvendt. Han mener han viser dem mer affeksjon, hun viser dem struktur, hun Stimulerer dem i huslige sysler, han stimulerer dem på andre arenaer.

Forholdet mellom MOR og foreldrene beskrives som tett. FAR opplevde det vanskelig d få en plass blant dem, MOR behandler faren med respekt, og opponerer sjelden. Det hendte aldri at hun inntok FAR 's parti mot faren i diskusjoner. FAR beskriver en lav profil, der han holdt seg i bakgrunnen, når de var samme med svigerforeldrene, enten de var i SSSSSSS eller på Raufoss. eks-svigerfaren beskrives som innvandrende, at han " tok seg til rette " på hans og MOR enemerker. FAR har savnet et mer kameratslig forhold til OK. aldersforskjellen mellom dem er ikke så stor, og han mener de f.eks. kunne tatt en tur på pub sammen. Hans eks-svigermor beskrives som kritisk på måten de levde sitt liv, f.eks. at han og MOR bodde sammen uten å være gift, og til MOR oppdragelse av DATTER 00 , FAR telte seg som gjest i eget hjem, særlig etter at det ble tydelig at han ble skjøvet til side i omsorgen for barna på ulike arenaer. Han hevder han ikke slapp til i daglige rutiner med barna, På spørsmål om hva som var vanskeligst ved det å bli far svarer FAR i ettertid av han føler seg brukt som et redskap til å lage barnebarn for eks-svigerforeldrene.

Mht. påstander om at FAR og barna ikke kjenner hverandre er han uenig. Men i denne forbindelse er det nevnt at han var mor vekke enn til stede de siste årene før samlivsbruddet, jfr. f.eks. notater fra familierådgivningskontoret. Han understreker at denne jobbsituasjonen Var en felles beslutning. Det var pengemangel som gjorde at han ikke reiste oftere hjem. Det var MOR som styrte økonomien. Hun anmodet ham aldri om å komme oftere, og de to drøftet ikke hvordan farsrollen kunne kompenseres for i hans fravær, og han vet ikke hvordan denne ble ivaretatt.

I forholdet til DATTER 00 følte han at hun aldri slapp ham inn på seg. Han mener morfaren var hennes forbilde, og han mener hun ble bortskjemt av besteforeldrene. Han sitter videre med inntrykk av at DATTER 00 lyet moren mer enn ham. Han bekrefter episoden der han i sinne ødela dørhåndtaket, understreker at han ikke husker hvorfor, men mener utbruddet kom av at hun ikke lyet. Han ga etter hvert opp å styre både DATTER 00 og DATTER 1 og DATTER 2 . Hennes påstander om at han prøvde å komme seg opp i sengen hennes benektes, men han bekrefter at han har badet med henne. Han forteller spontant at DATTER 00 og hennes mormor dusjet samme helt frem til 1988-89, og at hun har et meget fortrolig forhold til besteforeldrene. FAR mener det en tid var en allianse mellom DATTER 00 og besteforeldrene mot MOR . Han understreker videre at MOR i begynnelsen av forholdet deres tilbød ham å adoptere DATTER 00 , men at han selv vegret for dette pga. at han Ikke var hennes far.

FAR har en datter fra et tidligere ekteskap han ikke har kontakt med. Pga. datterens reaksjoner den gangen trakk han seg ut for å minske presset på henne. I ettertid ser han at dette var feil, i det datteren har vokse opp uten en far. Han tror ikke det er gunstig, og vil ikke gjenta dette denne gangen. Barn bør vokse opp med to foreldre hvis det er mulig, og han vil ta den belastningen det medfører for å sikre DATTER 1 og DATTER 2 dette. Men han sier det er vanskelig for ham, og illustrerer dette både gjennom sine reaksjoner og gjennom behovet for å roe seg ned og slappe av, bl.a. ved bruk av medikamenter. Alkoholkonsumet skal være meget moderat.

11

I samspills obeservasjonene mellom barna og foreldrene var ' instruksjonen ' at der skulle gjøres minst mulig vesen av den sakkyndiges tilstedeværelse, og legge opp tiI mest mulig vanlige aktiviteter.

Der er foretatt to samspills observasjoner far - barn, den første ved hjembesøk hos far i GGGGGGG veien. , der den sakkyndige tilbragte 3 timer sammen med dem. En del av denne tiden gikk med til klargjørende samtale med far, og til hans utdypelse av sitt syn på konflikten med barnas mor, som for ham virker meget intens. Den andre samspills observasjonen ved tilstedeværelse under deler av FAR s samvær med barna i midlertidig bolig og i Badeland i SSSSSSS .

Ved den første samspills observasjonen var barna blitt hentet av far ca. 3 timer far min ankomst, og de lekte i og omkring hans bil da jeg kom. i løpet av mitt besøk jeg fars leilighet, han og barna spilte fotball sammen, de lekte for seg selv, de spiste litt mat, vi var i butikken, og avsluttet med ovennevnte samtale med far, for det meste utenfor barnas hørevidde.

En god del av dette hjembesøket lekte pikene sammen mens far holdt på med sitt, med bare sporadisk kontakt mellom dem. Under fotballseansen viste DATTER 2 tendens til a 'melde seg ut" mens faren og DATTER 1 lekte sammen. DATTER 2 fortalte at hun ikke likte å spille fotball, og dette virker naturlig ut fra at hun ikke fikk det særlig godt til. Men hun plasserte seg ' strategisk ' midt mellom søsteren og faren som sparket til hverandre, og ble således involvert i deres lek flere ganger ved at hun ble truffet av ballen, og fikk da an folle ved at faren trakk henne inn og prøvde å aktivisere henne i spillet, hvilket hun nokså raskt meldte seg ut av igjen, ved å vende ryggen til spillet, men ved å gjeninnta sin posisjon midt mellom de to. Dette skjedde flere ganger. DATTER 1 på sin side lot til å ha glede av spillet, og viste også atskillig bedre mestring enn søsteren.

Under turen til butikken ( Madlatorvet ) insisterte barna på å få hver sin handlekurv, hvilket de hadde stor glede av under innsamlingen av varene. De viste under denne seansen evne til å utføre beskjeder som faren ga dem, og selvstendighet ved å søke rundt omkring i vareutvalget på egen hånd. Faren opplyste ( denne forbindelse at han gjorde en del bruk av slike praktiske situasjoner for å utvikle deres evner nettopp på disse områdene.

Etter innkjøpene fikk pikene iskrem og far tok en kopp kaffe mens vi satte oss I den tilstøtende kafeteriaen. Stemningen var her ganske rolig og avslappet mellom ds tre.

Eneste konflikten som oppsto mellom pikene i løpet av min kontakt med dem fant sted i bilen på veien hjem fra butikken, da de ble uenige om noen penger, der DATTER 2 utfordret søsteren ved å ta en krone fra henne. Dette løste seg da faren ba dem slutte og fordele pengene slik de skulle. Etter hva den sakkyndige kunne registrere ble ingen av barna utpekt som syndebukk i denne sammenheng, og de 9fdnet opp seg imellom ( dette nevnes spesielt pga. påstander fra mor og DATTER 00 der det fremgår at DATTER 1 gjerne tildeles en slik rolle av faren ).

I bilen passet begge pikene på fars kjørevaner, at han tok på seg bilbelte, og at han ikke måtte kjøre for fort, og kom med et par hint om at han pleide å kjøre for fort.

Samværsformen mellom far og døtrene var til en viss grad preget av distanse: Pikene lekte en del for seg selv. Det virket som om de heller søkte mot hverandre enn mot faren. De hadde godt selskap og god støtte i hverandre, og de lekte godt sammen mesteparten av tiden. De kunne da gjeme gjøre ting som krevde korreksjon ( f.eks. ved lek rundt bilen ). Far brukte da hovedsakelig verbal grensesetting i form av ganske kontante beskjeder. Pga. at pikenes grensetesting til tider var ganske vedvarende, åpenbar og utfordrende, fikk fars grensesetting gjeme form av massing. Han antok i slike situasjoner en nokså autoritær og noe moraliserende tone, som tydelig signaliserte at 'nok er nok', hvilket pikene rettet seg etter rår dette nivået ble nådd. Han gjorde over hodet ikke bruk av fysisk grensesetting. Det virket ikke som om pikene la særlige tøyler på seg selv før dette nivået ble nådd, og nivået på utfordring og grensetesting kunne være ganske høyt før far grep inn. Far lot dem imidlertid være i fred innenfor disse rammene, og han utviste eksempelvis stor toleranse for deres aktivitet rundt bilen. Han virket å ha et avbalansert forhold til det å måtte sette grenser: Han intervenerte, satte barna på plass, og

12

var deretter like rolig. Men hans stemmebruk kunne virke ganske intens mens grensene ble markert. Ved et par anledninger viste DATTER 1 seg særdeles utfordrende overfor faren, ved å spontant fortelle ham at han ikke skulle ta i nenne pga. at det hadde han ikke Lov til. Etter undertegnes vurdering var der ingen spesiell foranledning ( bortsett fra grensemarkering ) som kunne forklare dette utbruddet fra DATTER 1 s side. DATTER 2 hadde ved slike anledninger en tendens til å " henge seg på " søsteren i utfordringen av faren: Faren reagerte på disse utspillene med enten å neglisjere dem, eller med å svare at ( særlig ) DATTER 1 skulle oppføre seg pent

Under en kort seanse der far var inne i leiligheten fortalte pikene spontant at faren ikke var snill, at han slo dem, og at han tok dem på rumpen og tissen. De ble fortalt at dette skulle vi snakke nærmere om hjemme hos dem, hvilket de slo seg til ro med.

Ved avslutningen av den sakkyndiges besøk ble der en god del snakk mellom FAR og undertegnede. Det viste seg at han hadde av helt annen oppfatning av min jobb som sakkyndig ( ref. mandatet ) enn det jeg hadde, i det han trodde al min jobb var å avklare incest-beskyldninger som var fremsatt av eks-konen. Han ble betenkt og urolig da han forsto at mitt mandat var mer bredspektret. Han fikk på orientering om min oppgave og rolle, og ble henvist til sin advokat for en mer utførlig orientering om de juridiske sidene ved dette spørsmålet.

Et annet fremtredende forhold under denne seansen var sårheten og nedvurderingen han feler pga. eks-konens opptreden, og han la igjen for dagen betydelig aggresjon rettet mot henne, der feiden ble illustrert med " bilder " fra ulike måter å kjempe på. Han sammenlignet f.eks. feiden deres som en fektekamp, der den seirende ville gjennombore taperen. Mesteparten av samtalene ( i den utstrekning slikt forekom ) under dette hjembesøket dreide seg om eks-konens fremferd, og hans reaksjoner og meninger om det, som i stor grad preges av følelser av avmakt, av å d vare 'overkjørt / urettmessig behandlet og av frustrasjon og sinne.

Det andre " hjembesøket " tant sted en søndag noen uker senere. FAR tok pikene gå Badeland i SSSSSSS etter en kort tur til sin bopel FAR bodde på dette tidspunkt hos en venn, i en interimsfase på ca. en måned, etter å være oppsagt fra leiligheten på Granessletta, men tar han fikk ny leilighet i SSSSSSS. ( Pga. denne boligsituasjonen kunne han ikke ha barna i sin bopel i større omfang, og på var henvist på aktiviteter ut omhus ). Besøket der FAR bodde ble brukt til overrekking av bursdags presang til DATTER 1 , som hadde bursdag dagen etter, og til smøring av niste til turen i Badeland. Under denne observasjonen forekom over hodet ikke utspill mot eks-ektefellen, FAR var hele tiden opptatt av eg konsentrert om barna.

DATTER 1 og DATTER 2 var nokså utforskende i huset der faren bodde, og var i perioder høyt og lavt. DATTER 2 viste seg svart kontaktsøkende overfor undertegnede, hun snakket som en foss, og kunne i perioder virker klengete. Kort etter ankomst uttalte DATTER 1 spontant at FAR ikke er hennes pappa siden han ikke bor hjemme hos henne. FAR lot seg ikke merke med dette.

Da DATTER 1 hadde bursdag dagen etter ble hun overrakt presanger, skoleransel, matboks og kort. Mens faren var ute et øyeblikk lot DATTER 2 falle en bemerkning om at faren aldri hadde gitt dem presanger for nå ( da FAR senere ble forholdt dette svarte han at han og moren alltid hadde gitt felles gaver ). DATTER 1 var tydelig glad for gavene, og innledet begeistret snakk om skolegang.

De tre så også på bilder fra tidligere samvær, som tydelig ga dem minner der de hadde hatt det kjekt sammen. Fra denne situasjonen, som varte ca. en time, foreligger stort sett indikasjoner på trivsel hos barna: De var åpne og frie, og selv om de ikke fikk lov a gjøre alt de ønsket pga. fars grensesetting ( der han fremhevet at det ikke er hans husvære ), virket de å tinne seg i dette uten vanskeligheter, og bevarte sitt godt humor. Eneste mishagsytringer var DATTER 1's utsagn om at FAR ikke er deres pappa, og DATTER 2 som sa at faren ikke pleide gi dem gaver. Tonen dem imellom var dempet, og det virket a være en god stund for dem alle tre.

I bilen på vie til Badeland gjentok ( særlig ) DATTER 1 s nokså autoritære krav til faren om hvordan han skulle kjøre.

13

Bilkjøring virker en arena der en viss kontroll / maktkamp kommer til uttrykk. Dette omtales ytterligere senere i rapporten.

Begge pikene gledet seg til seansen i Badeland, og ivret etter å komme av gårde. De uttalte begge at de hadde det kjekt under oppholdet. Begge hadde lyster og ønsker de ville utføre i vannet. DATTER 2 Virket noe mer reservert enn søsteren men uten å virke påfallende redd for vann og bading. Når hun var alene holdt hun seg på grunnen. Sammen med faren eller undertegnet la hun også ut på dypere vann iført " svømmebelte ", og var ikke redd for utforsking av mulighetene Badeland bød på. DATTER 1 var friere ; Hun hadde det kjekt, og demonstrerte selvstendighet ved å ville ut på egen hånd, oppsøke sleder og gjøre nye ting. Dette skapte en vanskelig situasjon for faren, i det DATTER 2 ikke var tilsvarende mobil og begge måtte passes på. FAR virket engstelig for pikene, og løste kontrollbehovet ved bruk av autoritet, hvilket begge pikene retter seg etter. Undertegnede vurderer kontrollbehovet for to svømmeudyktige barna i denne situasjonen for stort, og anser autoritet i denne sammenheng på sin plass. De tre klarte godt denne aktiviteten med kombinasjon av noe kjekt og litt farlig ( de kunne ikke svømme ) den tiden undertegnede var sammen med dem.

Tonen mellom de tre virket mer harmonisk og avslappet under dette andre samværet enn under det første. Det at de alle var blitt bedre kjent med undertegnede på dette tidspunkt, og min tilstedeværelse således skulle virke mindre truende, kan være årsak til dette, i alle fall viser det at de tre har potensiale for positiv samhandling. Pikene opptrer ikke overfor faren som om de er skremt for ham. De søker både fysisk og verbal kontakt med ham, og ser stort sett ut til å trives med det. DATTER 1 blir furten når faren markerer grensene, og viser gjerne dette ved verbale uttall mot ham, hun sier f.eks. at hun syns han er dum, men dette går fort over, og hun innretter seg etter beskjedene hun får. DATTER 2 unngår tilsvarende konfrontasjoner ved å innrette seg etter beskjedene som DATTER 1 far.

Der er foretatt en samspills observasjon Mor - Barna i deres hjem i SSSSSSS, den første en ettermiddag midt i uken, de siste to timene far pikene skulle legge seg. Til stede foruten pikene var mors 17 år gamle datter ( DATTER 00 ) fra første ekteskap, DATTER 00 , samt mors far ( barna morfar ).

Ved min ankomst var alle ute, de tre voksne på verandaen, DATTER 1 og DATTER 2 lekte i hagen. Etter en stund gikk alle inn for å lage i stand og spise kvelds.

Under leken ute var DATTER 1 og DATTER 2 sammen praktisk tatt hele tiden. De delte lekeapparater, og hadde, som hos faren, tydelig god støtte i hverandre. DATTER 1 var gjerne den som tok initiativ til nye aktiviteter, og DATTER 2 fulgte villig. De var i lange perioder overlatt til seg selv, uten at det lot til d hemme dem på noen måte. Noe av denne aktiviteten kunne imidlertid anla et noe voldsomt og oppspilt preg, og særlig DATTER 1 ble da dempet av mor, med beskjed om å være forsiktig, enten for ikke å sla seg selv, eller for de skåne DATTER 2 . Det virket som om DATTER 1 tidvis opplevde det frustrerende d bli stoppet i deres leken. Det kunne virke som om moren var litt engstelig for DATTER 1 , at hun skulle skade seg.

Morfar hjalp i denne perioden / DATTER 00 med lekser, mens mor gikk litt til og fra.

Da vi senere gikk inn lagde mor i stand aftens, og ble hjulpet av DATTER 00 , mens DATTER 1 og DATTER 2 svinnet litt frem og tilbake mellom de voksne. DATTER 2 kom spontant til undertegnede, satte seg på fanget, og snakket om en løs tann hun hadde. Hun fortalte også spontant at faren tok henne og DATTER 1 på tissen og på rumpen, både mens de lå i sengen og satt og så TV. Da det var gjort egen avtale for de snakke med barna om ulike sider ved deres situasjon ble denne tematikken henvist dit, hvilket DATTER 2 slo seg til ro med.

Under selve aftensmåltid ble det servert vafler og praten på gikk livlig

14

DATTER 1 's og DATTER 2 's lek var under dette hjembesøket i stor grad konsentrert om hverandre. Når den var ble rettet mot de voksne var det i stor grad for å bli ' herjet ' med, i form av fysisk kontakt der de ønsket å bli løftet opp på f.eks. dissestativet ( særlig DATTER 2 , som er mindre, og mindre mobil enn søsteren ) eller bli løfte / kastet opp i luften, eller bli lettet over et gjerde. Der var ingen utspill i form av utfordrende grensetesting mot de voksne, og på dette punkt var deres væremåte svært forskjellig fra samværet med faren ( som den sakkyndige observerte 4 dager før ). Leken virket roligere og mindre innbitt, selv om aktivitetsnivået kunne være minst like høyt. Barnas utspill overfor de voksne ble møtt med imøtekommenhet, særlig fra morfar og DATTER 00 , som viste dem ting de kunne gjøre, og som hjalp dem med løfting m.v. Mor tok seg litt av undertegnede, og litt av forberedelsene til kvelds. Der var ingen som intervenerte i barnas lek uten at de ba om det ( og det var heller ikke nødvendig ) og da på en imøtekommende måte.

Under dette hjembesøket virket DATTER 1 i perioder noe oppspilt og oppmerksomhetskrevende. Etter at leken var over tok dette form av til dels bråket snakking, og en noe utfordrende og omnipotent væremåte, der hun prøvde de narre de voksne, eller hun sto frem som en litt " småtøff verdensmester ". Hun ble i liten grad stoppet i dette. De gangene hun ble stoppet kunne hun virke sta, påståelig og utfordrende, men bøyde relativt fort unna.

DATTER 2 virket stille og rolig i kontakten med de voksne, man kune noen ganger ape etter DATTER 1's oppspilte væremåte.

DATTER 00 var meget oppmerksom og tålmodig overfor småsøstrene sine, og det virket som om begeistringen var gjensidige.

Ut over DATTER 2 's utsagn om faren ble konflikten mellom barnas foreldre overhodet ikke berørt under dette hjembesøket.

Der er gjennomført en egen samtale med DATTER 00 og barnas morfar, jfr. andre steder i rapporten.

Samspills observasjonene hos mor og far var begge preget av at barna lekte en god del med seg selv. Kontakten mellom barna og de voksne var hos mor preget av at hun var der når barna henvendte seg til henne, men at de ellers fikk leke for seg selv. Kontaktforsøkene fra barna overfor faren var mindre uttalte, og kontaktformen mellom dem bar i noe grad preg av autoritære dirigering. Og han viste under det første hjembesøket større tendens enn mor til å prioritere sin samtale med undertegnede fremfor å besvare barnas henvendelser. Dette var imidlertid helt fraværende under samspills observasjonen i Badeland. Stemningen mellom mor og barn virket roligere og mer avslappet enn mellom barna og faren, men det virket likevel som om de likte en god del av aktivitetene han tok dem med på, særlig gjaldt dette oppgaver de fikk, f.eks. i butikken, etter samspills observasjonene virker det å være et mer problematisk og konfliktfylte forhold mellom far og barn enn det er mellom mor og barna, der barna " bak farens rygg " formidler baksnakk og antipati til ham, og klarere opposisjon.

III.E. Samtaler med barna.

Det er foretatt en samtale med barna alene i deres hjem. De ønsket begge å formidle seg, og kom flere ganger før den oppsatte avtalen av seg selv og ville fortelle. Under samtalen ønsket de å være sammen innledningsvis. Etter fellesdelen snakket den sakkyndige med hver av dem alene.

De startet samtalen med sammen å erklære at " pappa er dum " og " pappa er sint ". De fortsatte med at faren tok av seg buksene og gikk uten i hagen, og at han ikke tok dem på igjen for moren truet med å ringe politiet. Han skal iflg. dem også ha gjort dette både inne og ute i VVVVVVVveien. Også de trekker frem at han sover uten pyjamas. Deretter sa de at moren hadde sagt dem at de måtte si at han tar dem på tissen og på rumpen.

Det virker ikke som de to er blitt skjermet for forhold i familiens voksne miljø. De forteller således om at DATTER 00 er blitt ertet på skolen pga. at faren har viste tissen i en butikk, og eieren skal ha informert klassen.

15 

DATTER 1 sier hun er redd for faren pga. sinnet. Moren er ikke så sint, og hun sier ikke like redd for henne. Hun sier faren ikke ville trøste henne en gang hun slo seg og ønsket trøst. Da hun sa hun ville si det til moren slo han en gang på

Alene begynner DATTER 2 å fortelle om en gang da faren skubbet henne uti et basseng. Ved anmodning fra meg om utdyping blir fremstillingen uklar, og det lar seg ikke gjøre å avgjøre om dette dreier seg om el stort svømmebasseng, eller et lite de har i hagen, som hun viste meg etter samtalen,

DATTER 2 forteller også at han har tatt på tissen og rumpen mens han var i sengen sin, og at det ikke har skjedd siden. iflg. undertegnedes informasjon kan dette ha skjedd med DATTER 1 da hun var liten. Siden har de voksne skjermet barna. Etter separasjonen har barna ikke vært på liggebesøk hos faren, Det er derfor uklart hvilken episode DATTER 2 konkret sikter til, eller hvordan hun er blitt orientert om den.

DATTER 2 fremholder videre at hun syng det er vanskelig å forstå faren. Det er dumt å ikke forstå ham. Kjekkere om han hadde vært snill og lært seg norsk, " da kunne vi fått en far her (?), og vi kunne lekt hest , gjemmeleken og tikken ". Hun sier hun syns det er dumt når faren kommer og henter dem.

DATTER 1 sier hun ikke har lyst å reise til faren fordi hun da ikke kan være hos vennene sine. Det er dumt å være hos ham, han kjefter og bestemmer. Hun sier videre at han må kjøre saktere, og at han ikke kjører med bilbelte uten at de sier fra.

Moren har fortalt henne at faren må slutte å være så grisete og ta på tissen sin og vise seg frem. Dette sier Benedicte at hun har sett selv, men at hun har glemt det, og moren har minnet henne på det. DATTER 1 sier at hadde ikke moren gjort det ville de gjerne måtte sove hos faren, og det vil hun ikke. På spørsmål om utdyping av beskrivelsene der faren skal ha vist tissen blir DATTER 1 , som DATTER 2 , Svært utydelig, og forteller at hun egentlig ikke husker om faren hadde bukse på seg i hagen eller ikke. De andre barna skal ha vært til stede husker ikke dette.

DATTER 1 presenterer en del fars-fornektende utsagn. Hun forteller at han ikke heter " pappa ", men Gordon. Hun forteller også at Gordon nok er glad i henne og DATTER 2 , men at hun er ikke glad i ham (dette ber ses i sammenheng med uttalelser fra henne om at FAR ikke er hennes pappa fordi han ikke bor hjemme, jtr. annet sted).

Hun sier også at moren og faren ikke snakker sammen når han henter dem fordi moren ikke vil. Hun sier også at moren ikke vil at pikene skal være hos faren, og at hun har sagt at de må være ulydige, for da blir han sint og sender dem hjem.

I tillegg formidler DATTER 1 et bilde av moren som provosert av faren pga. at han er " grisets ".

Barna formidler altså tydelig at moren har fortalt dem hva de skal si, og hvordan de skal oppføre seg, både overfor faren og undertegnede. De formidler også at de plukker opp signaler som reflekterer morens uro. Og de reflekterer at de slett ikke er skjermet for den konflikt som eksisterer mellom foreldrene. Dette setter generelt de fremsatte påstander i et uklart lys.

III.F. Informasjon fra tredjepart.

Der er flere aktører som har en rolle i denne saken. Den sakkyndige har innhentet informasjon fra dem, både for a belyse saken, og å søke komparentinformasjon om det de sentrale parter har fremsatt. Denne informasjons innhentingen redegjøres det for i det følgende.

III.F.a. Informasjon fra tredjepart : DATTER 00 KKKKKKK,

Den sakkyndige har hatt en samtale med DATTER 1 s og DATTER 2 's eldre halvsøster, DATTER 00 , i hennes hjem i SSSSSSS.

16

Det ble snakket om hennes forhold til sin familie både sine yngre halvsøster, til stefaren, FAR , til moren og til besteforeldrene. I samtalen ga hun god og direkte kontakt. Hun snakket stille og rolig, virket ettertenksom og litt trist. 

Etter DATTER 00 beskrivelse virker det å være et tett og nært forhold mellom medlemmene i denne familien: Mellom de tre ( halv- ) søstrene, moren, MOR , og hennes foreldre, barnas mormor og morfar. Dette settes opp i kontrast til FAR s holdninger, som litt intolerant beskrives som likegyldig til om barna var ute på egen hånd, mens moren ikke ønsket at de skulle være ute uten å vite hvor de var

DATTER 00 er født på Raufoss. Foreldrene ble skilt da hun var 2 år. DATTER 00 har god kontakt med sin farmor og far - far, liten kontakt med sin far. Hun reagerte ikke spesielt på å flytte fra Raufoss til SSSSSSS , men savnet besteforeldrene. Mormoren var dagmamma for henne praktisk talt hele førskoleperioden frem til de flyttet til SSSSSSS , og særlig virker forholdet til mormor fortrolig. Det virker som om besteforeldrene utgjorde - og utgjør - svært viktige støttepunkt for henne, som hun foreløpig har lite behov for å markere avstand i forhold til ( gjelder moren også ) Forholdet til stefaren virker dårlig. For henne domineres det særlig av to forhold, hans temperament utbrudd, og hans forhold til nakenhet, der særlig det siste forbundet med til dels traumatiserte opplevelser hos henne.

Forholdet mellom DATTER 00 og FAR later til å ha vart konfliktfylte helt fra starten av . DATTER 00 uttrykker nokså klart at hun aldri har hatt et hjertelig og fortrolig forhold til stefaren. Hun har hele tiden opplevd ham som en inntrenger, og fikk etter hvert inntrykte av at han ønsket henne ut av huset, eller i hvert fall en løsere tilknytning mellom henne og moren. Hun finner ingenting forsonende ved ham, og ønsker ikke a ha mer med ham a gjøre enn absolutt nødvendig. Temperamentet hans skremte henne, og hun refererer episoder der dette har kommet til uttrykk . Hun hevder han kunne bli ukontrollert sint flere ganger ukentlig når han var hjemme. Hun opplever seg som syndebukk for sinnet hans, særlig kunne del gå gl over henne når DATTER 1 var lei seg. Han har slått både henne og moren, forhold som gjør DATTER 00 skremt. Da moren og stefaren kranglet gjemte DATTER 00 seg ved å låse seg inne på rommet sitt sammen med hunden. Det var svært sjelden hun og FAR oppholdt seg i samme rom i huset uten andre var til stede. Når det gjelder FAR forhold til nakenhet tar DATTER 00 sterkt avstand fra dette. Etter hennes beretning å dømme skiller hans holdninger på dette punkt seg fra de øvrige i familien, og eksemplifiserer med at han sover uten pyjamas, og med at han likte å vise seg naken eller nokså avkledt i huset, og til dels i hagen. Han skal ha oppholdt seg i hagen i bare underbukser med andre ( navngitte ) folk til slede, og han skal også ha gått til butikken og til bensinstasjonen på denne måten. Han skal være blitt observert av DATTER 00 skolekamerater, som plaget henne en del med det over en periode på 2 måneder. De har pgs8 fått underretning om at han har oppsøkt venner av familien svært sparsomt påkledd. Moren ønsket ikke at barna skulle være alene med ham, et forsett de angivelig har gjennomført.

DATTER 00 forteller også at FAR , kort etter at de flyttet til SSSSSSS , en morgen vekket henne ved å komme naken inn på rommet hennes og ville opp i sengen hennes. Da hun skrek og skjøv ham vekk gikk han sin vei. Moren registrerte angivelig ikke dette. Denne hendelsen fant sted før DATTER 1 ble født, mens de ennå bodde i DDDDDDD vei. I annen sammenheng har FAR overfor undertegnet benektet dette.

I begynnelsen hadde hun vanskelig for a dele disse opplevelsene med moren. Hun var redd for represalier fra stefaren, og dessuten var jo moren glad i ham. Var usikker på morens reaksjoner. I stedet fant hun støtte i mormoren ( og del en viss grad i hunden ), som hun hadde mange og fortrolige samtaler med. Hun følte seg tryggere når hun kunne snakke med / til noen. Hun formidlet utrygghet og ensomhet i omtalen av sine forsøk på å håndtere disse forholdene, og der er svært konfliktfylte opplevelser, angivelig påført av FAR , som hun ennå ikke har delt med noen ( og ikke ønsker å uttale seg om tit den sakkyndige ). Hun gir inntrykk av å bære på ting hun ikke har hatt forutsetninger å bære på, og formidler inntrykk av usikkerhet / tvil mht. de voksnes evne til å takle hennes problemer. Hun formidler i denne sammenheng også a

17

hun har opptrådt i støtteroller overfor moren og da mindre halvsøstrene, mot stefaren.

Etter som samtalen om forholdet til FAR skrider frem uttrykker hun gradvis sterkere antipati mot ham. i hennes evne er det temperamentet hans som er verst å forholde seg til.

III.F.b. Informasjon fra tredjepart : Barnas besteforeldre.

Pga. feriefravær for besteforeldrenes del har den sakkyndige snakket med barnas besteforeldre hver for seg. Av samme grunn lot det seg ikke gjøre a avvikle begge disse samtalene innenfor rettens opptrukne tidsfrister, og samtalen med mormor blir foretatt etter utskrivningen av nærværende rapport. Dersom relevant informasjon fremkommer vil dette kunne legges frem under hovedforhandlingene .

O K er MOR's biologiske far, MOR er enebarna.

På spørsmål om en beskrivelse av forholdet mellom datteren og FAR , fokuserer OK på en beskrivelse av FAR som frekk og grenseløs, MOR hadde eget hus da hun bodde på Raufoss. Han " bare flyttet inn " hos henne få uker etter at de ble kjent. Siden har han fortsatt med bare å gå rett inn til folk / naboer. Han tar ikke " nei " for et svar. OK hevder FAR lurte bedriften på Raufoss. Det ble en rettssak som FAR tapte, men han fikk likevel en del penger som resultat av konflikten. Dette var penger som ble brukt til firma etablering i RRRRRRRR. OK hevder at FAR ikke kan styre penger, og firmaet gikk konkurs etter kort tid.

OK tror ikke datteren var særlig begeistret for FAR . Men hun var mer åpen på den tiden hun lot FAR flytte inn. Samtidig skal hun ha vært i en viss opposisjon til foreldrene sine ( visstnok i forbindelse med at hennes mor var dagmamma til DATTER 00 , at forholdet mellom de to var veldig nært, og at det kan ha vært sjalusi mellom dem, og ha vært i en økonomisk vanskelig situasjon, mens det på det tidspunkt virket som om FAR hadde god økonomi. OK gir inntrykk av at MOR så på samboerforhold og det senere ekteskapet som en god praktisk løsning for seg. Han hevder at han og konen advarte MOR mot forholdet, men at hun ignorerte deres advarsler, muligens som trass.

Han beskriver videre eks-svigersønnen som ansvarsles, lat og arbeidssky. Han likte å bruke penger, men ikke å jobbe. OK sier han aldri har vært borti en slik type, og finner ingen forsonende trekk ved ham. Han ignorerte alltid vanlige normer for oppmerksomhet, og som andre forteller OK at FAR aldri ga gaver til jul / bursdag (far julen 1992). FAR betrakter angivelig lover og regler som " dumt ", og har en rekke farts- og parkeringsbøter, som alle ble betalt av MOR . FAR betegnes videre som en " ensom ulv ", som har vanskelig for å holde på positive relasjoner, og som er uten kontakt med familien i England. FAR ble underholdt av MOR, og er nå i ferd med d miste " forsørgeren " sin. Han eier ingenting pga. MOR s særeie.

OK betegner FAR som "grisete", og eksemplifiserer med at han om morgenen kom rett fra sengen, klødde seg i skrittet, og laget frokost, kjøkkenredskap og mal som også andre skulle bruke. OK og konen dette uappetittlig, og betegner ham som pervers. FAR skal like å vise seg naken. I denne forbindelse gjentas de samme påstander som MOR har fremsatt.

Som andre beskriver også OK, FAR's voldsomme temperament, hovedsakelig med verbale uttrykk. Som andre mener også han at der ikke er noe forhold mellom FAR og pikene, og at han ikke har interesse av dem. Hvis de stilte opp på hans premisser var del greit. Han ofret seg aldri for dem, og han fremstilles som passiv i forhold til barnas behov, snarere tvert imot han har bl.a. forårsaket al DATTER 2 har vannskrekk, og hun skal ha nedlagt " forbud " mot å bade med faren. OK tror ikke FAR har noe positivt å bibringe barna, tvert imot er de redd ham. OK er redd FAR kan forårsake en ulykke for dem pga. temperamentet sitt. særlig syns han

18

 DATTER 1 virker utsatt i så måte. Han tror FAR s interesse vil avta bare saken er over. Han mener FAR er interessert i samværsordningen som et " forhandlingskort " for å få mest mulig ut av boet.

Han har angivelig sett FAR tukle med DATTER 1 , at han har streket henne over hele kroppen under klærne. DATTER 1 tør visstnok ikke nekte ham, mens DATTER 2 i tilsvarende situasjoner ber ham stoppe. OK refererer til at barna i perioden den sakkyndige har arbeidet med denne saken har kommet hjem og fortalt om tukling mens de så på fotballkamp på TV.

Han forteller videre at han og konen har vært mye i SSSSSSS for å unngå at FAR skal være alene med barna. Dette har pågått hele tiden siden DATTER 1 ble født, og det er MOR som har sendt bud på dem. På tidspunktet for nærværende samtale med OK hadde han eller konen vært kontinuerlig til stede siden sept. 1992. De to skal nå på ferie i tre uker, og er redde for at FAR skal komme og plaga MOR og barna, ved at han bare skal komme rett inn, og ikke ville gå igjen. OK og konen vurderer å flytte til SSSSSSS ;. Det skal være uaktuell for MOR å flytte østover pga. barna. Han hevder de vurderer dette primært for å skjerme MOR og ungene.

Han beskriver DATTER 1 og DATTER 2 som trygge og tilfredse, uten noen spesielle behov. De er godt ivaretatt av MOR og DATTER 00 . Han mener det ikke er noen vits i kontakt mellom FAR og barna. For OK virker det som om kontakten med MOR er viktigere for FAR en kontakten med barna. Han tror ikke FAR egentlig bry seg om dem, og henviser til hans tidligere ekteskap. Han uttrykker i denne sammenheng at han er spendt på om FAR vil huske DATTER 1 s bursdag noen uker frem i tid.

OK er uenig i dagens samværsordning. Man vet aldri hva som kan hende, og for sin del vegrer han mot å overlate barna ti1 faren. Han kan ikke tenke seg hva som må tiI for at pikene og faren skal kunne finne sammen igjen, og OK tror ikke FAR har vanlige følelser " I så måte. u>Han tror FAR er syk og hjelpetrengende, og betegner ham som et stort barn som er mer opptatt av økonomi enn av barna, og av at alle andre har feil.

Med partenes tillatelse er der innhentet kopi av journalnotat fra deres felles samtaler ved Familierådgvingskontoret i SSSSSSSSS i des.1992 / jan. 1993, samt FAR s telefonhenvendelser fra perioden okt. 1992 til jan 1993.

Det fremgår at paret hadde tre samtaler sammen. I tillegg hadde FAR diverse telefonsamtaler.

Av dette materialet fremgår at FAR henvendte seg til Familierådgivningskontoret flere ganger hesten 1992, og signaliserte fortvilelse tilknyttet utspill og meldinger fra konen som ønsket skilsmisse, og ba ham holde seg vekke fra hjemmet og fra barna. fra antydes også MOR s foreldre kan ha en rolle i situasjonen som oppsto. Det formidles også fra familierådgivningskontoret at FAR ønsket kontakt for å snakke om problemene mellom seg og ektefellen, mens MOR bare kunne gå med på kontakt på spesielt betingelser, nemlig a snakke om samværsordning for Barna.

I samtalene fokuserte MOR en viss skjerming av barna for kontakt med faren, og trakk frem at de ikke hadde hatt regelmessig kontakt med ham pga. stort fravær i jobbsammenheng. Oppstart av samvær måtte ikke utgjøre for stor omveltning for dem. FAR fokuserte på sin side barnas signal om vegring for kontakt med ham, og formidler inntrykk av å føle seg avvist av MOR og familien. Hun understreker at kontakten mellom barna og faren måtte utvikles etter barnas eget tempo, og at hun ikke ville presse dem. Hun mener faren må gjøre barnas opphold hos seg så attraktive som mulig for dem. Han var imidlertid på det tidspunkt I en nyetableringsfase, med spar leker muligheter for barna. Moren motsatt seg at barna skulle kunne ta med seg leker hjemmefra til bruk under samværene hos faren. Men hun tilbød seg å hente og bringe barna i forbindelse med samvær pga. praktiske vansker for

- 19 -

" IV. VURDERINGER.

Slik den sakkyndige ser det dreier denne saken seg hovedsaklig om feiltolking av samhandlingssignaler. Barna signaliserer både trivsel og mistrivsel fra samværene med FARen. MORen og FARen ser ut til å gripe fatt i hvert sitt av disse signal-settene, og tolker dem på vidt forskjellig måte. Dog virker FAR noe mer nyansert enn MOR i dette.

Partenes vanskeligheter henger klart sammen med oppfatningene de har av hverandre.
Vanskelighetene ser ut til å forsterkes av deltagelsen og engasjementet fra MORs foreldre.

Barna har sagt til sin MOR at de syns det er dümt å være hos FARen, at han er sint og at han tar dem på tissen og rump De har sagt til FARen at MORen har bedt dem holde tilbake informasjon, og ikke gir dem lov å ta med seg leker når de er hos ham. Begge de voksne uttrykker pa dette grunnlaget mistillit til hverandre. MOR får forsterket sin utrygghet om hva FARen kan finne på, sælig av voldsomheter. FAR får forsterket sine mistanker om hva MOR kan finne på i form av å "bruke" barna, og i form av sverting av ham. Gjennom barnas signaler berøres begge de voksnes personlighetsproblematik, de får problemer med å skille mellom egne og barnas behov.

Etter den sakkyndiges vurdering er dette saledes primært et samarbeidsproblem på voksen plan der barnas interesser er kommet bakgrunnen. Der er i kraftig strek tegnet et bilde av FAR som en impulsiv. seksualfiksert. lat og temperamentstyrt person. Der er tegnet et like tydelig av MOR som ondskapsfull og rammende. foreldrenes oppfatning av hverandre forsterkes ved deres tolking av barnas signaler. og nærer altsa egen utrygghet. MORs foreldre inntar (rimeligvis) klare standpunkt i favor av datteren. og bidrar til bildet som tegnes av FAR.

Partene har minimal direkte kontakt med hverandre DATTER 1 og DATTER 2. og i noen grad besteforeldrene, besørger kommunikasjonen. Siden besteforeldrene har sine standpunkt i denne saken. er MOR og FAR således avskåret fra et voksent korrektiv til barnas signaler. De ser ut til å være inne i en prosess der dette mønsteret bare forsterkes. Barnas signaler får derved stadig større betydning for samspillet og for de voksnes oppfatning av situasionen. Kommunkasjonen gir informasjon foreldrene i stadig større tydeligere grad bruker til sverting av hverandre, slik at kløften mellom dem stadig blir dypere og mer uforsonlig.

- 20 -

Dette er en særdeles uheldig situasjon for barna. De innehar en rolle der deres atferd og utsagn får meget stor betydning. De får en rolle som budbringere / løperjenter(go-betweens). Og de får en rolle der de på lengre sikt (med økende innsikt kan få alt for mye innflytelse og kontroll over samspillet foreldrene spiller med naværende mønster seg selv ut over sidelinjen.

Den sakkyndige har vurdert informasjonen om barnas situasjon mer inngående. De virker begge å være kvikke barn, uten påfallende trekk som trenger ytterligere nyansering i denne sammenheng. Foreldrene beskriver dem forholdsvis likt, pa en mate som tyder pa at begge har et våkent øye for dem og er oppmerksomme på deres situasjon, herunder også at nåværende situasjon virker vanskelig for dem. Men mens MOR oppfatter dette som om at de mistrives sammen med FARen uttrykker han at de presses pga. MORens påvirkning har på dem.

Under den sakkyndiges observasjon av samhandling har begge barna vist glede og trivsel i aktivitetene med både MOR og FAR. De forholdet seg til barna pa en mate kombinert av utfordring grensetesting og nærhet, både verbalt og non-verbalt. De virker robuste og selvsikre når de gjør det. Der er ingen tegn til at hans temperament og påståtte overgrep har hatt traumatisk effekt på dem. De virker ikke redd ham, og søker hans kontakt. De uttrykker også trivsel i hans nærhet, dog avhenger dette av aktivitetene de holder pa med. De virker kontaktsugne på en måte som står i kontrast til de tidvise negative utfallene mot ham.

Forholdet mellom DATTER 1 og DATTER 2 preges av at DATTER 1 er størst, og DATTER 2 har en tendens til å innordne seg hennes påfunn og initiativ. De ser ut til å leke godt sammen. og til å være nokså avhengige av hverandre, der det kan virke som om særlig DATTER 2 kan falle utenfor hvis DATTER 1 utøver aktiviteter DATTER 2 ikke har forutsetninger (f.eks. motorsike og intellektuelle} for a delta i. Begge virker selvstendige i forholdet til voksne, men DATTER 1 virker her å utgjøre en klar støtte for DATTER 2. dvs. uten DATTER 1 ville DATTER 2 sannsynligvis vært mye mer avhengig av de voksne. Da barna i stor grad opptrer så samiet, er det således DATTER 1 som er mest tydelig. i kontakten med de voksne. Det er hun som finner pa aktiviteter, det er hun som utfordrer grenser, det er nun som blir lagt mest merke til, og det er hun som er fremtredende i konfliktsammenheng.

Dette punktet skal kommenteres nærmere. At barn får anledning til å utvikle egen individualitet identitet stir står sentralt i personlighetsutviklingen. Balansen mellom nærhet og distanse, tilknytning og løsrivelse i forholdet mellom barn og foreldre er viktig. foreldrenes styring av denne prosessen, som har forskjellig uttrykk på ulike alderstrinn, avgjør or hvordan barna som voksne oppfatter seg selv i forhold til resten av sin verden.

Overfor voksne har DATTER 1 en klart mer utfordrende og påståelig stil enn søsteren, og kan virke aggressvt selvhevdende av holdninger og standpunkt. Denne stilen virker i enkelte situasjoner konfliktgenererende, og krever en klarere grense-markering enn hva tilfellet er for DATTER 2, som virker mer reservert, rolig og tilbaketrukket. Med sin væremåte, der hun også åpent nærmet seg undertegnete med nokså kontroversielt stoff, virker særlig DATTER 1 overraskende robust sammenlignet med de voksnes beskrivelser av henne.

En del av DATTER 1s grensetesting virker også å ha en ertende undertone, en slags spill kvalitet Dette har gitt den sakkyndige grunn til å tro at DATTER 1s motiv i sin tilnærming til FARen kan være mer nyanserte enn hva man kan tro på bakgrunn av de voksnes beskrivelser.

I foreliggende situasjon vurderer den sakkyndige denne væremåten hos DATTER 1 som uttrykk for behov hos henne for å slippe dragninger fra de voksne, og i stedet få konsentrere seg om sin egen tilværelse. Den sakkyndige mener også at hun uttrykker behov for kontakt med FARen, men ikke finner å kunne gi dette for tydelig uttrykk innenfor de nåværende rammer. I forholdet til den mindre søsteren virker det som om DATTER 1 har påtatt seg, eller blitt seg pålagt, ansvaret for at de begge skal ha det best mulig. DATTER 1 har tatt på seg oppgaven å gå I bresjen for dem begge. Som på andre

- 21 -

områder danner hennes mestring av denne "oppgaven" mønster for hvordan DATTER 2 forholder seg. Etter den sakkyndiges vurdering trenger DATTER 1 frigjøring fra denne rollen, og fra rollen som budbringer.

DATTER 2 fremstilles av begge foreldrene som engstelig og skremt i noen situasjoner hvilket bekreftes ved den sakkyndiges observasjoner. Men det er også viktig a huske pa at

hun er mindre enn søsteren, og klart mangler tilsvarende kompetanse som henne på flere områder, hvilket gjør det naturlig at hun er mer reservert og holder seg i bakgrunnen. Hun blir ved en del anledninger sammenlignet med DATTER 1, som pa sin side kan virke nokså fremmelig. Det er viktig, både i foreliggende situasjon, men særlig fremover. å være oppmerksom på DATTER 2s behov for utvikling på egne premisser, å unngå at hun forblir "i skyggen" av søsteren.

Hvordan møter foreldrene disse utspillene fra pikene? I svaret av dette spørsmålet er det viktig a huske at begge pikene uttykker signaler pa både naturlig trivsel og naturlig mistrivsel hos begge foreldrene. I samvær med FAR uttrykker imidlertid DATTER 1 sin mistrivsel klart mer autrert enn hos MOR, og utfordrer tidvis FARens grenser på en meget direkte, personlig måte. FARen reagerer i stor grad pa dette med ignorering, men ble tydelig såret. Unntaksvis stoppet han døtrene med irettesettelse. Han lot likevel barna nyte relativt stor frihet innenfor de grensene han satte opp. Han virket aldri provosert, bl sinne i slike situasjoner, men kunne tidvis ordlegge seg nokså skarpt. Derimot kunne han virke mer agitert pa en måte den sakkyndige tolket som engstelse. men som gjerne kan oppfattes som sinne, når han ble redd for dem, f.eks. i svømmebassenget eller i tratikken. Hans agiterthet forsvant da kontrollen var gjenopprettet. Men særlig DATTER 1 kunne reagere med mulking, utfordring og trass i slike situasjoner. Og hennes påfunn og aktiviteter hos tar virket mer ekstreme og aggressive enn hos MOR. Atferden hos MORen virket roligere, og grensemarkeringen virket mer subtil. Konfliktene ble generelt ikke så tydelige der.

Det er viktig at FAR er seg bevisst hvordan han oppfattes av andre mennesker. Den sakkyndige er ikke enig i MORs og hennes families fremstilling av ham, i det hans reaksjoner kan ses i lys av forhold som omtales nærmere i det følgende. Men han er en mann med sterke følelser, som ikke alltid klarer å styre dem sa godt. Etter hans og ekskonens beskrivelser a dømme, har forholdene i hjemmet vært vanskelig i lange hder, og med MORs foreldre tydelig til stede. Barna har merket "temperaturen" mellom foreldrene når FARen har vært til stede og når han vært fraværende. Hjemmeforholdene har gjørt FAR grundig frustrert, og han har taklet dette dårlig. Hovedkomponentene i det psykologiske forsvaret hans synes å ha vært unngåelse og tilbaketrekking. Frustrasjonen (og andre aggressjonspregete følelser} uttrykkes derved gjerne indirekte og inadekvat, som følge av hans passiv-aggressive stil, og bygger seg opp til et nivå som kan være vanskelig for ham å mestre, og dette tar tidvis svært sterke uttrykk pga. at han ikke oppnår tilstrekkelig distanse til problematikken pga. måten forsvaret fungerer på. Han føler gjerne han overmannes av følelser og trues av impulsgjennombrudd. særlig av bitre og depressive følelser, som utad gjerne viser seg som agitasjon, uro. aggresjon, apati og melankoli. Dette misforståes gjerne av omgivelsene, som blir skremt. MOR og FAR har ikke greid å kommunisere om dette. og for den sakkyndige ser dette ut bl å skyldes at MOR har vært meget redd. og at FAR ikke skjønner at han har gjort henne skremt. Tilsvarende gjør seg gjeldende i forholdet til barna. Han er ikke like agitert i deres nærvær, men de er små og således mindre robuste, og de ferdes til daglig i omgivelser der FARens væremåte tolkes og defineres ut fra MORens utrygghet, og således preger deres oppfatning av ham. MOR (og de andre voksne} bør således være seg meget bevisst hvordan de omtaler FARen i barnas nærvær. Måten barnas besteforeldre har blandet seg i dette på tyder både pa at også de kan ha blitt skremt, selv om de uttaler at de har opptrådt for å skjerme MOR og barna. men også at de ikke fullt ut har klart å opprettholde ønsket nøytralitet til konfliktens hovedaktører. At de har engasjert seg sa kraftig som de har antyder hvor intens denne konflikten har virket.

- 22 -

Den sakkyndige er også uenig i MORs (og foreldrenes) beskrivelse av at det er iboende, permanente personlighetsegenskaper som nå utløser disse følelsene hos FAR. I stedet virker ulike forestillinger om hvordan barna har det, og de etter hans mening urettferdige beskyldningene mot ham vel så viktige. Til det siste virker det for den sakkyndige rimelig at FAR reagerer, i det beskyldninger som de her fremsatte vanligvis rammer hardt; uavhengig av om der er reelt grunnlag for dem eller ikke. Når det gjelder hans uro for barnas trivsel virker også

denne rimelig, i det han er svært opptatt av deres velbefinnende. I den forbindelse mener den sakkyndige det er svært uheldig at MOR mistolker FARs engasjement og følelser i denne forbindelse til å være rettet mot seg.

Den sakkyndiges uenignet i MORs beskrivelse av FAR illustreres også ved hans behov for tilstedeværelse av sin advokat under samtalene med undertegnete. Dette var uttrykk for utrygghet fra hans side, på grensen til redsel. med et svært høyt anspendthetsnivå, som han tidvis ikke greide å kontrollere fullt ut og henger sammen med grad av egen innflytelse: Jo mer mottling som ikke lar seg fjerne / kontroliere. jo mer maktesløshet og utrygghet. Hans affekt uttrykker saledes utrygghet mer enn sinne. Det kan, som nevnt, ikke ses bort fra at i ekstremsituasjoner kan utryggheten et forsvar i aggressive former, men den sakkyndige kan ikke se at en slik situasjon foreligger nå, selv om FAR er kraftig provosert av utspillene som er rettet mot hans person.

I denne sammenheng skal også påpekes at barn vanligvis er svært opptatt av hvordan foreldrene har det. DATTER 1 og DATTER 2 har overværet konflikter mellom foreldrene. særlig DATTER 1. I nåværende situasjon registrerer de klart MORs utrygghet. Siden det er henne de bor hos og der knytter seg mye usikkerhet til FARens situasjon, vil de naturlig verne om sin egen trygghet ved å verne om MORen og hennes situasjon. Foreliggende data tyder på at de med DATTER 1 som målbærer kan være villige til å ofre FAR for a oppnå ro. Dette ma både MOR og FAR huske på.

Således blir det viktig for både MOR og FAR å være oppmerksom på hvilken situasjon DATTER 1 og DATTER 2 står i, og tolke deres atferd i lys av de forhold de påvirkes av. Dette gjør FAR til en viss grad allerede, men han bruker deres signaler til a attributer MOR negative egenskaper og saledes gi kommunikasjonen fra barna et fordreid innhold. Dette bør han avholde seg fra, særlig i lys av at han i andre sammenhenger tillegger MOR positive egenskaper i barneoppdragelsen som supplerer hans egne.

Så lenge disse to foreldrene, som nå, primært forholder seg til sine egne behov, slik at de kommuniserer så dårlig og overser barnas, vil smatter fungere dårlig, og barna vil føle seg presset. Det er således viktig at foreldrene lærer seg å kommunisere mer direkte med hverandre. Den sakkyndige anbefaler par-terapi med avgrenset må setning å få samværet til å fungere.

Mer direkte kommunikasjon mellom partene vil senke fustrasjonsnivået hos FAR. For ham er det i tillegg viktig å være oppmerksom på sine egne emosjonelle signaler, og økt innsikt hos ham vedr. dette vil senke utrygghetsnivået hos MOR. Bedre kommunikasjon vil avlaste pikene, både som budbringere, og ved at konfliktnivået senkes. De kan tørre a slappe mer av i foreldrenes nærvær.

To andre forhold skal omtales før konsekvensene for samvær tas opp, nemlig barnas forhold bl FARs manglende nærhet og hans forhold bl nakenhet.

FARs posisjon i familien FAR/MOR har vært preget av skjerming og isolasjon. Han er gjennom flere år skjøvet til siden av MOR og hennes foreldre. med barnas sikkerhet for øye. Videre har han vært fysisk fraværende i lange perioder i forbindelse med arbeid. Uten å ha klare data bl støtte, mener den sakkyndige at en slik familiekonstellasjon i en viss utstrekning må ha stått i veien for utvikling av harmoniske relasjoner mellom tar og barn. FAR føler seg klart tilsidesatt og er frustrert over det. Det har vært viktig for ham å synliggjøre seg selv overfor barna, men ser ikke ut of å ha lyktes sælig godt, hvilket har gitt næring bl frustrasjonen. I tillegg har han selv en oppvokst preget av et problemfyllt forhold bl nærhet / distanse til foreldrene.

Det er etter den sakkyndiges mening viktig at både MOR og FAR er bevisst at FAR i forholdet til pikene stiller med, "handicap" pga. disse forhold. Han har en del å ta igjen. For barn å ha et forhold til to foreldre er viktig pa mange mater, særlig ved rollene de har som modeller, men også ved sin forskjellighet, og

- 23 -

i utviklingen av selvstendighet og identitet. Skal det lykkes for DATTER 1 og DATTER 2 å få et positivt FARs objekt kreves samarbeid mellom foreldrene. Den sakkyndige er redd pikene kan miste sin representasjon av FARen dersom ikke et samarbeid på disse premisser lykkes.

Det andre forholdet som skal omtales er FARs forhold til og oppfatning av nakenhet, som absolutt ser ut til a være forskjellig fra MORs (og hennes families,. Påstandene som i denne forbindelse er fremsatt om FARens utspill mot pikene og mot MORs eldeste datter fra 1st ekteskap, er alvorlige. Etter den sakkyndiges kjennskap til lovverket er det snakk om overgrep. i hvert fall i ett tilfelle. Slikt kan få store konsekvenser, både for barna det gjelder. og for utøveren. Den sakkyndiges vurdering av de foreliggende signaler tyder imidlertid for det første Da at denne problematikken har en sekundær karakter for MOR sammenlignel med temperaments problematikken hvilket både hun og hennes nærmeste har uttrykt direkte. Indirekte kommer det frem ved at forholdene ikke er politianmeldt. og FAR får fortsatt ha barna hos seg. Videre er fremstillingen av de ulike overgrepssituasjonene svært uklare både fra de voksne og fra barna. som dessuten direkte har uttalt at de er instruert av MORen. Til sist skal påpekes at det ikke ble funnet nødvendig å omtale disse forholdene i saksdokumentene. hvor det for ovrig ble formidlet en positiv holdning fra MORs side til å komme frem til en samværsordning. Det ses ikke bort fra at de ulike holdningene til nakenhet kan ha påvirket de involvertes persepsjon og oppfatning i denne saken.

Mangelen på samarbeid i denne saken skyides i stor grad utrygghet. Det blir viktig at mistanker og uklarheter ikke blir opprettholdt på et urealistisk grunnlag og får prege saken over tid. Den sakkyndige mener der er svært stor uklarhet om disse forholdene, og at der er en viss sannsynlighet for at MORs fortolkning har antatt et mer dramatisk innhold enn realitetene, nemlig uenighet mht. nakenhet. skulle tilsi. Hvilket medfører at den sakkyndige i sine vurderinger kraftig har nedtonet betydningen av denne del av sakskomplekset. Skulle det imidlertid vise seg at disse forhold i fremtiden lar seg bevise stiller selvsagt saken seg annerledes. Slik denne del av sakskomplekset nå står er det uheldig at denne problematikken forblir uavklaret og får prege saken slik den gjør.

Men i lys av at (særlig) MOR reagerer på FARs holdninger bl nakenhet, blir det også i dette tilfellet viktig at de to er seg sine holdninger til hverandres signaler og oppfatninger bevisst, på samme måten som for temperaments problematikken.

Av dette fremgår at den sakkyndige ikke finner FAR uskikket til samvær, selv om det virker godtgort at hans væremåte kan være egnet til å gjøre omgivelsene urolige. De positive aspektene ved samværene gjør at DATTER 1 og DATTER 2 bør få tilgang på det positive som begge foreldrene kan gi dem. I tråd med dette vil det være i barnas interesse at forholdene legges til rette for at kontakten kan utvikles. Men skal samvær og kontaktutvikling ha noen hensikt er det ikke nok å bare fortsette dagens ordning. Både MOR og FAR må bidra til at andre kvaliteter kan tilføres, og relasjonen utvikles.

Samtlige voksne er meget opptatt av DATTER 1 og DATTER 2. både FAR. MOR, halvsøster og besteforeldre. Alle virker genuint opptatt av å ville det beste for dem. De voksne har mao. felles mål i så måte, men skiller seg altså vesentlig fra hverandre i synet på måten dette kan oppnås på. Noe av grunnen synes å være et for snevert perspektiv i forståelsen av deres situasjon og sin egen kommunikasjon. Det kan også være av betydning at MOR og FAR griper fatt i denne situasjonen pa et selvstendig grunnlag, slik at andre familiemedlemmer tvinges mer i bakgrunnen, og ikke forvirrer barna.

Når det gjelder utformingen av en samværsordning har MOR uttrykt at dagens ordning utgjør rammene for hva hun kan tenke seg. Hun mener barna foreløpig er for små til å bestemme selv i dette spørsmålet (likevel refererer hun delvis til deres utsagn som grunnlag for sin tilbakeholdenhet). Hun har ingen klare tanker om hvor store barna må være før de skal høres. Både MOR selv, hennes foreldre, hennes datter fra første ekteskap, og barna har med betydelig følelsesmessig engasjement gitt uttrykk for reservasjon vedr. FARs adgang til samvær. Det blir pa denne bakgrunn noe uklart for den sakkyndige hvordan MOR selv vunderer samværsspørsmalet. De tette relasjonenene i familien XXXXXX gjør at det ma stiles krav til MORs evne til å vurdere DATTER 1s og DATTER 2s beste på selvstendig grunnlag, uavhengig av hva de øvrige aktørene mener. Og det er nødvendig

- 24 -

A ha helheten ved barnas situasjon for øye, slik at det ikke bare er deres verbale signaler som legges til grunn.

Den sakkyndige vurderer DATTER 1 og DATTER 2 såpass robuste at de er i stand til selv å formidle eventuelle behov FAR skjerming av seg selv. Til tross for det presenterte behovet for skjerming opprettholdes samværet og pikene formidler også dagens fra disse. Dagens situasjon virker altså ikke værre enn at samvær Kan opprettholdes. Pikenes evne til å tilkjennegi sin mistrivsel anses som en ressurs for dem. fordi de tydeliggjør mistrivselsfaktorene og derved gjør det mulig for de voksne å gjøre noe med dem. Hvis de voksne klarer a forholde seg til dette vil det bidra til hevelse av kvaliteten over barnas forbindelse med de voksne.

Dette betyr at barnas motstand mot samvær med FARen ikke skal neglisjeres. Motstanden er pikenes uttrykk for meningen de totalt sett har klart å skape seg av sin tilværelse. Påvirkningene fra begge foreldrene, og de andre som opptrer i dette samspillet. spiller inn her. Barnas holdning utgjør det tydeligste signalet de voksne har a rette seg etter, forutsatt at de voksne har barnas beste for øye, og klarer å se helheten i dette.

I praksis ma det imidlertid tas utgangspunkt i barnas situasjon som preges av to (2) foreldre med svære samarbeidsproblemer og nesten like store skylapper, og av en oppvekst hittil med uklart forhold til FARen. Konfliktene mellom foreldrene vanskeliggjør forholdet mellom FAR og barn ytterligere. Dertil er det MORen som har omsorgen for barna, og har ved det stor innflytejse over situasionen, hvilket også pålegger henne et betydelig ansvar.

Barna gir mengder av signaler om et ambivalent og uklart forhold til FARen, og deres og andres fremstilling forteller om en oppvekst med opphetet følelsesmessig klima, der ikke bare barna har reagert, men også de øvrige familiemedlemmene. Alle er utrygge, og slikt smitter. Barna har hatt små forutsetninger for å forstå dette, og de har hatt små forutsetninger for å få et korrektiv fra FARen i og med hans store fravær og tilbaketrukne stilling i familien. De har et uklart forhold til ham, slik at de ikke har noen 'ballast til å veie opp for den utrygghet de i dag føler og ser at andre har i forhold hl ham. Ambivalensen deres vurderes å henge sammen med de intense og motstridende inntrykk av FARen de bombarderes med.

For den sakkyndige er det naturlig å henvise også denne problemkonstellasjonen til FARs store fravær i for barna viktige perioder. Antagelig skyides dette at FAR ikke fullt ut har forstått betydningen av disse forholdene. Her henvises man til spekulasjon, men FARs egen oppvekst antyder at tilknytning mellom barn og foreldre, og kontinuitet i familiemedlemmenes tilstedeværelse for hverandre, er blitt nedprioritert, og saledes kan ha ført til en lite nyansert forståelse hos ham for disse forhold. Mellommenneskelige relasjoner vil derfor kunne falle vanskelig for FAR.

Med et slikt forhold mellom de voksne og mellom FAR og barn, vil det sette store krav til foreldrene å kompensere for 'manglene' i barnas oppvekstbetingelser. Konkret dreier dette seg om at det ideelt sett burde vært gjort noe for å oppveie FARs tilkortkomming på dette punkt, eller at han selv må ta konsekvensen av at forholdene nå en gang er slik Ingenting ser ut til å har vært gjort på dette området. Barnas signaler om vanskeligheter på dette punkt ma følgelig tas på alvor.

Etter den sakkyndiges vurdering trenger disse barna et bilde / oppfatning av FARen som de kan få lyst å knytte seg til. I praksis ma dette innebære at de positive elementene i relasjonen mellom dem må veie tyngre enn de negative (som alltid i større eller mindre grad vil være bl stede i et barn-foreldre forhold). Foruten FARs egen innsats ligger også i dette at foreldrene klarer å samarbeide. Begge foreldrene har således en oppgave her.

MORen har omsorgen for dem, hun har fulgt dem gjennom oppveksten hittil, og utgjør således det konstante voksenelementet i deres til tilværelse. For barna vil det være viktig at den ene forelderen de således har ivaretas. Med nåværende relasjoner opplever de den trygge foreldrefiguren truet, og det er naturlig hr dem å solidarisere seg med henne. Det er viktig at FAR forholde seg til dette , og tar deres opplevelse av situasjonen på alvor. Det blir viktig for ham å få til et ( minimum) samarbeid med MOR, slik at barna føler seg trygge på at hun også har det bra. Økt samarbeidsevne mellom foreldrene bidrar således til trygghet hos barna også på disse premisser, og til å gjøre samværet med FAR lettere for dem.

- 25 -

Hvordan kan dette ordnes i praksis?

Utfordringen ligger etter den sakkyndiges mening i utvikling av kommunikasjonsferdigheter mellom de voksne, og bedre forståelse av barnas situasjon. Klarer de voksne denne utfordringen kan samvær anbefales på barnas premisser. Uten forbedring av dagens situasjon vil den sakkyndige ikke anbefale samvær, fordi sjansene da vil være for store for at presset mot barna vedvarer. med mer vange utviklingsskader hos dem som resultat. Barnas signaler om sin situasjon må hele tiden være utslagsgivende for samværets kvalitet og omfang.

Konkret betyr dette at MOR må ta hensyn til FARs utgangspunkt for å kunne ha et forhold til barna sine, både sett i historisk perspektiv ved hans spesielle erfaringer fra sin egen bakgrunn, og mer aktuelt i lys av hans emosjonelle beredskap, og special stilling i familien den senere tid. Det ma tas hensyn til forskjellene som fins mellom foreldrene, og søkes å utnytte disse heller enn å la dem hemme. MOR virker a være den som har best fonutsetninger for forståelse av kontaktkvaliteter mellom barna og foreldre, og hun bør kunne vise forståelse for de vanskeligheter som kan oppstå for FAR og barna. FAR må pa sin side særlig ta hensyn til barnas forutsetninger, og til de signaler han selv sender ut. Han må lære seg å lese og forstå deres signaler bedre, for å oppveie for egne vanskeligheter pa dette området.

Disse kravene til en samværsordning betinger for det første at FAR og barna får mulighet til kvalitets samvær omkring realistiske og ,hverdagslige situasjoner. FAR må gjøre seg mer synlig for dem enn han har vært, i situasjoner som de kan kjenne igjen. Den sakkyndige har liten tro på noen langsiktig verdi av å "gå pa tivoli og spise is" hver gang. Samværene bør derfor inkludere vanlige gjøremål som husstell. matlaging og felles måltider, lekselesing intellektuelle aktiviteter, og pedagogiske aktiviteter, f.eks. spill, turer, leking, m.m. I dette blir det viktig med deltagelse i hverandres aktiviteter, slik at fellesskap stimuleres, og relasjonen utvikles.

For å lette foreldrenes kommunikasjon vil den sakkyndige anbefale at de to får minst mulig å krangle om. Den sakkyndige går derfor inn for at MORs, som den som har daglig omsorg, daglige retningslinjer for oppdragelse av barna legges grunn også for FAR, og at FAR lojalt innordner seg disse. Det blir særlig viktig at barna ikke opplever at han kritiserer MORen, eller setter dem opp mot henne. Klarer FAR dette antar den sakkyndige at gemyttene faller mer til ro, og konfliktnivået senkes. Dersom FAR ikke klarer dette anbefaler den sakkyndige at MOR tildeles foreldreretten alene, og at samværet begrenses sterkt.

Dette betyr ikke at FAR trenger å undertrykke sine særpreg og sine fortrinn i sin forhold bl barna. Men det betyr at han av hensyn n barna lojalt bøyer unna hvis det oppstår konflikt mellom hans egne og eks-konens direktiver overfor barna.

En silk ordning gir MOR stor innflytelse, både over barna og over FAR , som setter krav også til hennes lojalitet. Dette utgjør således en utfordring for begge parter. For FAR ved at han antagelig er nødt til å finne seg i at barna påvirkes pa måter han ikke alltid er enig i. For MOR ved at hun ma være seg sitt ansvar beviss. både overfor barna og overfor eks-mannen, jfr. over.

Klarer de voksne å etterleve ovennevnte prinsipper finner prinsipielt den sakkyndige å kunne gå inn for vanlig sarnværsrett, la dette være et mål foreldre og barn bør arbeide mot. Der må imidlertid knyttes betingelser til dette. For det første at barnas trivsel må ligge til grunn for rammene rundt samværene. I dag ligger ikke forholdene til rette for utøvelse av en silk ordning. Barnas signaler må bestemme omfang, utvikling og side progresjon. FAR bør derfor arbeide med samværenes kvalitet. Samværene må samtidig gis et slikt omfang at han og barna får anledning til meningsfull samhandling. For FAR vil det være viktig å arbeide for økning av barnas trivsel. og la eks-konen komme mer i bakgrunnen.

For det andre: Dersom foreldrene ikke klarer å bedre sin kommunikasjon, og der er en viss mulighet for det med disse antydete rammene, mener den sakkyndige at FARen vil vare stor for at presset barna lever under opprettholdes, en situasjon som anses særdeles uheldig for dem pa lengre sikt. Foreløpig vil de uheldige virkningene som presset har hatt kunne rettes opp. Jo lenger presset pa dem varer, jo større blir sannsynligheten for at utviklingen deres påvirkes negativt. Om

- 26 -

ikke foreldrene greier å forbedre sitt samarbeid innen relativt kort tid anbefaler den sakkyndige at samvær ikke bør finne sted. Dette ligger et betydelig press på MORs og FARs evne til å få barna til å trives enda bedre. å gjøre mer ut av de positive elementene som allerede finnes i samværene, og at det skjer relativt fort. MOR må pa sin side bidra til at han rimelig tid og anledning til å få dette til. Den sakkyndige anbefaler at høsten 1993 avsettes til formålet. Barnas verbale og non-verbale signaler vil være en god indikator på deres trivsel.

Dersom MOR og FAR trenger hjelp til dette anbefales at de kontakter barnevemet eller Familierådgivningskontoret i god tid.

Konkret anbefales på denne bakgrunn en samværsordning som tar utgangspunkt i dagens ordning, men med mulighet en for en forholdsvis rask utvidelse med en time pa kveldstid, først om lørdagen, senere når barna blir eldre, også søndag, slik at aktiviteter som barne-TV og lørdagssnop og kveldsmat kan legges inn i aktivitetsrepertoaret på naturlig måte. Barna skal ikke tvinges til overnatting før de selv vil, men foreldrene skal begge være våkne for muligheten når den byr seg. Foreldrene bør her kunne betrakte barna individuelt. og akseptere at den ene kan ha Iyst mens aen andre ikke vil. Når barn på denne maten blir fortrolige med overnatting kan ferier planlegges, i begrenset omfang innledningsvis.

Dersom FAR føler dette faller vanskelig, anbefaler den sakkyndige at han søker rådgivning hos relevant";.

V. KONKLUSJON, ANBEFALINGER.

1. Disse barna lider under foreldrenes konflikt, og dette forholdet bør bringes til opphør.

2. FAR vurderes skikket til å ha samvær med døtrene DATTER 1 og DATTER 2.

3. MOR må slutte å dirigere barna. og å tillegge FARen motiv det ikke er grunnlag for. Hun må pålegges bidra til å gjøre samværene lystbetonte for barna.

4. Barnas trivsel må være grunnlaget for samværet. og være retningsgivende for hvordan det skal utvides.

5. En forutsetning for å få dette til på en for barna gunstig måte er at foreldrene forbedrer sitt samarbeid om barna Rådgivning anbefales dersom partene får vanskeligheter med dette.

6. " Vanlig samværsrett " anbefales som et fremtidig mål, der barnas trivsel skal være den primære retningsgiver for utvidelisen og av praktiske grunner overlates MOR vurdering av dette. Det legges i denne forbindelse på henne å bearbeide egne holdninger til både barna og FAR, samtidig som FAR bearbeider sine emosjonelle signaler og sin lojalitet til barna ved å godta MORs styring i dette spørsmål. Samværsordningen fortsettes inntil videre som nå, dvs. annenhver lørdag og søndag mellom kl. 1000 og 1700, men utvides snarest mulig ".