General

DAD (PAPPA) WATCH

Smaat

10.FEB.97

Subject: Statistisk Sentralbyras Levekarsundersokelse

Levekaarsundersokelsen fra Statistisk Sentralbyra foreligger, og den bekrefter mine mistanker.

I 1990 hadde enslige forsorgere en nettoinntekt pa kr 154 254,- (uten ekvivalensberegning)

I 1990 hadde enslige bidragspliktige en nettoinntekt pa 141 693,- (uten ekvivalensberegning)

I 1994 hadde enslige forsorgere en nettoinntekt pa 176 587,- (uten ekvivalensberegning)

I 1994 hadde enslige bidragspliktige en nettoinntekt pa 149 351,- (uten ekvivalensberegning)

Dette vil si at de som har det vaerst, den darligst stilte samfunnsgruppe, er enslige bidragspliktige.

Det er ikke tatt hensyn til ekvivalensberegning da begge foreldre har barn a ta seg av, med soverom, mat, ferier, jul og paske.

Tallene foreligger i formell form, og er seriose.

6. Feb 1997 Nettavisen
Pappakontakt gir intelligente barn Utdrag: "Barn som har naer kontakt med sin far blir mer intelligente enn de med mest kontakt med moren. En fersk engelsk undersoekelse viser at barn har langt mer igjen for at pappa er hjemmevaerende enn at mamma er det." (Hvis dere soeker paa "brustad" under nettavisen finner dere mer.)
BFD Pressemelding Nr.97002 27.01.97 Ny forskningsrapport om foreldremekling: Mekling er god medisin - men behøves ikke for alle
6. Feb. 1997 Stavanger Aftenblad. ----TEKSTEN SITERT I SIN HELHET----: Barneministeren imot delt omsorg Av Steinar Brandslet Barne- og familieminister Sylvia Brustad gaar imot delt omsorgsrett for barna. Men en mann skal naa faa stoerre mulighet til aa bevise at han er far til et barn. Barne- og familieminister Sylvia Brustad gaar imot delt omsorgsrett for barna etter et samlivsbrudd. Men en mann som tror han kan vaere far til et barn, faar naa rett til aa gaa til sak for aa bevise at han virkelig er faren. Brustad ga i gaar sin foerste kommentar til den nye barneloven. Hennes forgjenger, Grete Berget, var i motsetning til henne for delt omsorg for barn. Brustad tror ikke en ordning der barna sendes fram og tilbake mellom foreldrene, er noen god loesning. Domstolen har likevel ingen grenser for hvilken samvaersrett de kan gi, paapeker hun overfor Aftenbladet. Den nye barneloven vil ikke gi den av foreldrene som ikke har omsorgsretten, mulighet til aa faa se mer til barna sine, mener Grethe Ekholt i Foreningen Foreldre. Vi maa se naermere paa om mulighetene til aa se barna vil oeke for den av foreldrene som ikke har omsorgen, repliserer Brustad. Hun tror at det er stoerre forstaaelse naa enn foer for at begge av foreldrene trengs etter et samlivsbrudd. Ekholt i Foreningen 2 Foreldre sier at den av foreldrene som har omsorgsretten, for eksempel kan flytte hvor som helst innenlands, uten aa raadfoere seg med den andre av foreldrene. For enkelte foreldre som bor langt fra barna sine kan selv reiseutgiftene begrense muligheten de har for aa se dem, mener hun. I dag bor bare 17 prosent av alle barn som er mest hos den ene av foreldrene i gangavstand fra den andre. I USA har de fleste av statene innfoert delt omsorg for barna, sier Ekholt, og han mener undersoekelser derfra viser at det er den loesningen som gir faerrest mulig konflikter. Moren har omsorgsretten alene i 94 prosent av tilfellene etter et samlivsbrudd. Men Ekholt er fornoeyd med at menn naa faar en mulighet til aa teste om de er far til et barn. Dersom den nye barneloven gaar gjennom, kan menn i tre aar etter foedselen gaa til sak for aa bevise farskap. Barnet maa da avlevere blodproeve, selv om moren er mot dette. Brustad sier treaarsregelen er innfoert for aa hindre at en ny far plutselig kommer inn naar barnet for eksempel er ti aar gammelt. Hun tror det vil vaere uheldig for barnet. I en overgangsperiode vil likevel menn som eventuelt ble fedre foer loven traar i kraft, faa ett aar paa seg til aa proeve sin sak. Brustad vil ogsaa se om det er noedvendig aa innfoere en familiedomstol som kan ta raskere avgjoerelser i samvaerssaker. Hun mener det er en fordel for barna at slike saker blir avgjort raskt. Den nye barneloven skal etter planen sendes over til Stortinget i april. <--------------------------------------> 12\02\97 VG: http://www.vg.no:80/vg/97/02/12/09idag.html Dersom dere oensker aa finne fram til informasjon paa nettet anbefaler jeg foelgende "sites": ------------------------------------- Oppdatert: 13. februar 1997 kl. 21:28 Teksten sitert: Jente paa 4 aar savnet i Grimstad Politiet i Grimstad frykter at en 4 1/2 aar gammel jente er ulovlig foert ut landet av sin britiske far. Jenta er forsvunnet, og politiet fant bilen som faren kjoerte, parkert paa Fornebu. - Vi etterforsker saken som en mulig barnebortfoeringssak. Briten kom til Norge i forrige uke for aa tilbringe uken sammen med datteren. Etter avtalen skulle de to holde seg i Grimstad-omraadet. Men moren mistet kontakten med dem paa tirsdag. Hun meldte barnet sitt savnet paa onsdag. Bilen hennes, som briten hadde laant, er funnet paa Fornebu. Det kan tyde paa at faren har bortfoert datteren, sier politiadjutant Oeivind Armo ved Grimstad lensmannskontor Moren er skilt fra barnefaren, og har foreldreretten etter en britisk rettskjennelse, ifoelge Armo. (NTB) ppdatert: 19. februar 1997 kl. 8:20 Aftenposten. Mor tok med soennen - mister omsorgen En polsk kvinne er fratatt den daglige omsorg for sin fire aar gamle soenn etter at hun tok gutten med seg fra Norge til Polen. HAAKON LETVIK Hoeyesterett har naa paa nytt fastslaatt at det ikke skal "loenne seg" aa begaa selvtekt ved at den ene av foreldrene tar et barn med seg til utlandet etter samlivsbrudd. En mor er derfor fratatt den daglige omsorg for soennen. Etter seks aars ekteskap i Norge ble samlivet mellom den polske kvinnen og hennes norske ektemann brutt. De to hadde en soenn som var tre aar gammel da samlivet opphoerte. Etter separasjonen bodde de to foreldrene i naerheten av hverandre, slik at gutten kunne ha naturlig kontakt med begge. Felles ansvar Foreldrene ble enige om felles foreldreansvar, men moren gikk til sak for aa faa den daglige omsorg for gutten. Baade herredsrett og lagmannsrett mente at baade mor og far var godt skikket til aa ta haand om barnet. Moren fikk den daglige omsorg, og det ble lagt vekt paa hennes utsagn om at hun aktet aa bli boende i Norge, slik at far og soenn kunne ha samvaer med hverandre. Uten at guttens far fikk vite noe, reiste hun til Polen og tok soennen med seg. De har naa bodd hos barnets morfar i ett aars tid, og kontakt med faren i Norge har gutten hatt gjennom telefonsamtaler. Spoersmaalet om hva som naa skal skje, har vaert vurdert av Hoeyesterett. Moren mente at det beste for gutten er at han naa faar ro og fred og faar bo sammen med henne, og at flytting tilbake til Norge vil vaere skadelig for ham. Faren mente at en tilbakefoering ikke ville by paa problemer, han ville komme til et kjent miljoe og moren vil kunne besoeke ham og ha god kontakt paa norsk. Faren paa sin side vil ikke kunne kommunisere med gutten paa polsk, som trolig etterhvert vil bli hans eneste spraak hvis han fortsatt blir i Polen. Barnets beste De viktigste problemstillinger har vaert hva som er best for barnet, og spoersmaalet om det er riktig aa "premiere" den av foreldrene som begaar selvtekt og tar seg til rette. Et flertall paa fire dommere i Hoeyesterett mener at den daglige omsorg for gutten maa overfoeres fra moren i Polen til faren i Norge, og med en romslig adgang til samvaer mellom mor og soenn. Flertallet av dommerne fryktet at gutten etterhvert ville miste sitt norske spraak, og at kontakten med faren og den oevrige familie i Norge dermed ville bli vanskeliggjort. I Norge kan gutten lettere ha kontakt med begge foreldrene, og moren kan ogsaa flytte tilbake til Norge hvis hun oensker det, siden hun er norsk statsborger. Hvis gutten vokser opp hos sin far, vil han tale et spraak som begge foreldrene behersker og vaere i et miljoe som begge kjenner. Dette vil klart gi bedre samlet foreldrekontakt og bedre forutsetninger for at begge kan utoeve foreldreansvar, mener foerstevoterende dommer Rolv Hellesylt. Dommer Finn Backer mener at gutten boer faa bli hos sin mor i det miljoe han naa er blitt vant til. Med Hoeyesteretts dom i haanden har barnets far og hans advokat Erling Kr. Engelsen gaatt til polske domstoler for aa faa gutten utlevert til Norge. -------------------- 19\02\97 Delt omsorg gir faerre konflikter. Av Margunn Ueland Di meir barna faar vera saman med far etter skilsmisse, di mindre krangling blir det mellom foreldra. Det gaar fram av ei undersoeking forskarane Tor-Johan Ekeland ved Hoegskulen i Volda og Vidar Myklebust ved Moereforskning har gjort paa oppdrag av Barne- og Familiedepartementet. - Me veit fraa anna forskning at dess mindre konflikt det er mellom foreldra, dess faerre problem har barna etter eitt samlivsbrot. Det er difor interessant at ei omstridd ordning som delt dagleg omsorg synest aa vera konfliktdempande i seg sjoel, meiner dei to forskarane. Statsraad Sylvia Brustad er imot delt omsorg. Eitt av argumenta som blir brukt mot, er at delt omsorg bare fungerer for par som paa foerehand har faa konfliktar. Men Ekland og Myklebust meiner aa kunna dokumentera at dei som har valt ei slik ordning, sjoel om dei hadde ei sterk konflikt-tid paa foerehand, fekk redusert konfliktane etter ei tid med deling av den daglege omsorga. Ei anna innvending mot delt omsorg, er at det blir mykje flytting for barnet. Dei to forskarane understrekar derfor at foreldra boer bu i naerleiken av kvarandre dersom ordninga med delt dagleg omsorg skal fungera. Foreldra boer proeva aa faa tilbuloeysingar som gjer det enklare for begge aa ha kontakt med barna etter samlivsbrot, meiner dei. I forsknngsarbeidet har dei innhenta opplysningar fraa separerte par over heile landet. Stadig fleir deler paa det formelle foreldreansvaret, men framleis er det mor som faar den daglege omsorga i 85 prosent av tilfella. Far har samvaersrett, og har somregel barnet annankvar helg, ein dag i veka og i feriar. AAtte prosent av dei separerte foreldra deler den daglege omsorga, det vil seia at barna er minst foerti prosent av tida hos far. ------------------------------------ > ------------------------------------ -------------------------------------------------> Back to Top
Back Home Page

Kontakt oss.
Gi oss ditt navn, telefon, og evt. fax-nr. og et sammendrag av historien.