Martin Luther
- nevnt i FOKUS leksikon, Kunnskapsforlaget
 

Index

 
Adoptere
Aleander
Allehelgensdag
Anarki
Apokryfer
Augsburg
Augsburgske konfesjon
Augustiner-munkene.
Avlat
Baron
Bannbulle
Belial
Bondeopprøret.
Bot.
Bugenhagen, Johannes.
Bratt, Thorbjørn Olavssøn
Cranach, Lucas
Dekret
Deputasjon
Doktor
Dåp
Eck, Johan
Edikt
Eisleben
Eisenach
Erasmus, Desiderius
Erfurt
Evangeliet
Fanatisk
Filip den høymodige
Filosofi
Fredløs
Fredrik 3. den vise
Fyrste
Greve
Helgener
Herberge
Huss, Johann
Hustavle
Hutten, Ulrich von
Indremisjon
Institusjon
Intoleranse
Kanonisk
Kardinal
Karl V
Katekisme
Kirkefedre
Kjetter
Kolportør
Kompetent
Konfesjon
Korstog
Legat
Leide
Luther, Martin
Luther College
Lutheraner
Lykke, Niels
Magdeburg
Magister
Mandat
Marburg
Martyr
Melanchthon, Philip
Messen
Munk
Münzer
Nattverd
Obligatorisk
Pavemakt og statsmakt.
Peterskirken
Pilegrimer
Prosesjoner
Provins
Reformasjon
Reformerte land
Relekvier
Religionsfrihet
Rietschel, Ernst
Riksdag
Sachsen
Sakramenter
Salmebok
Sanksjonere
Skolastikk
Skjærsilden
Skrifte
Staupitz, Johann von
Suveren
Tausen, Hans
Teologi
Tetzel
Tortur
Traktat
Wartburg
Wittenberg
Worms
Zwingli, Huldreich

 

Adoptere

Til toppen av siden

Adoptere , v., ta til seg et barn som sitt eget; oppta forbindelse med et skipsmannskap, en institusjon el. lign. for korrespondanse og velferdstiltak; anta, begynne med.

 

Aleander,
Hieronymus

Til toppen av siden

Aleander, Hieronymus, 1480-1542, it. humanist, pavelig statsmann, krevde under riksdagen i Worms at Luther skulle lyses i bann uten forhør.

 

Allehelgensdag

Til toppen av siden

Allehelgensdag, kirkefest for alle helgener og martyrer. I den rom.-kat. kirke 1. nov., i den gresk-ortodokse første søndag etter pinse. Feires i Norge første søndag i november.

 

Anarki

Til toppen av siden

Anarki (av gr.), uten styre, lovløshet, forvirring.

 

Apokryfer

Til toppen av siden

apokryfer, apokryfiske bøker (av gr. apokryfos, skjult), skrifter som kirken ikke har godkjent, men som Luther erklærte for "gode og nyttige å lese", satt inn som tillegg i GT: Judits bok, Salomos visdom, Tobias', Siraks, Baruks bøker, 2 Makkabeerbøker, tillegg til Esters og Daniels bøker og Manasses bønn. Noen er også knyttet til NT (apokryfe evangelier, apostelhistorier).

 

Augsburg

Til toppen av siden

Augsburg , by i Tyskland, Bayern, ved elven Lech; 263 800 innb. (1994). Tekstil- og maskinindustri. Blant eldre bygninger merkes Fuggerpalasset (i ruiner 1944), Maximilian-museet (1540), rådhuset (1600-tallet) og domkirken (995, ombygd 1321-1431). Augsburg ble anlagt av keiser Augustus 15 f.Kr. og var 1276-1806 fri riksstad.

 

Augsburgske konfesjon

Til toppen av siden

Augsburgske konfesjon, Confessio Augustana, den lutherske kirkes fremste bekjennelsesskrift, utarbeidet av Melanchthon og godkjent av Luther, lagt frem på riksdagen i Augsburg 1530. Det inneholder 21 artikler om lærespørsmål og 7 artikler rettet mot kirkelige misbruk.

 

Augustiner-
eremitter

Til toppen av siden

augustiner-eremitter, rom.-kat. munkeorden organisert etter Augustins regel, konsolidert 1256; fikk etter hvert betydelige privilegier. Luther tilhørte opprinnelig denne orden.

 

Avlat

Til toppen av siden

Avlat. Dersom folk betalte en viss pengesum, kunne de slippe straffen som presten hadde pålagt dem. Det ble kalt å betale avlat, og de som betalte, fikk et avlatsbrev av presten, og pengene gikk til kirken. Mange trodde at avlatsbrevet gav dem syndstilgivelse fra Gud. Det ble derfor ikke så viktig for folk om de angret det gale de hadde gjort. Avlatshandelen ble etter hvert en stor inntektsilde for kirken

Avlatkiste
 
Avlatkiste

 
 

Baron

Til toppen av siden

Baron. baron (mlat. av germansk 'fri mann'), oppr. vasalltittel, nå den laveste høyadelige tittel; i Sverige tiltaletittel for friherre. I Norge ble tittelen også brukt av grevers sønner.

 

Belial

Til toppen av siden

Belial , jødisk navn på Satan.

 

Bondeopprøret

Til toppen av siden

Bondekrigen,den store tyske bondeoppstand 1524-25. Alt før 1500 hadde det vært uro og opprør mellom bøndene. De klaget over at adelen, særlig landsfyrstene, la tyngre og tyngre skatter og andre byrder på dem. Husittene fant dessuten støtte i evangeliet for sitt rettferdskrav. Da Luther trådte fram, vokste denne religiøst fargede opprørstrangen, bøndene vendte seg til Bibelen og fant at den gav dem rett. Selve opprøret begynte juli 1524 i traktene mellom Bodensjøen, Rhinen og Donau. Det bredte seg våren 1525 til store deler av S.Tyskland, til Sveits og østerrike. Noen byer (Würzburg og Rothenburg) gikk også med. De "12 artikler" ble opprørernes program; de krevde bl.a. at livegenskapet skulle bort, visse avgifter skulle avskaffes og prestene velges fritt. Det kom til blodige sammenstøt, men landsfyrstene med sine øvede krigere hadde ingen vanskeligheter med å slå bondereisningen ned. Svære straffer rammet hovedmennene. Luther hadde først tatt til orde for forlik, men vendte seg siden på det skarpeste mot opprørerne og kalte dem mordere og røvere. Dette gjorde sitt til at bøndene i stor utstrekning vendte seg bort fra reformasjonen. (H.Ho.)
Aschehougs konversasjonsleksikon

 

Bugenhagen, Johannes

Til toppen av siden

Bugenhagen, Johannes, 1485-1558, kalt Pomeranus, dvs. fra Pommern, Luthers venn, prest i Wittenberg fra 1523, en av Danmarks reformatorer.

 

Bratt,
Thorbjørn Olavssøn

Til toppen av siden

Bratt, Thorbjørn Olavssøn, død 1548, norsk geistlig, venn av Luther, ble 1546 den første evangeliske superintendent (biskop) i Trondhjem stift.

 

Cranach, Lucas

Til toppen av siden

Cranach [kranax], Lucas d.e., 1472-1553, tysk maler og kobberstikker. Tilhenger av reformasjonen. Mesterlige portretter av Luther, Melanchthon o.a.

Sønnen, Lucas Cranach d.y. (1515-86), arbeidet i samme stil som faren.

 

Dekret

Til toppen av siden

dekret, (av lat.), påbud, forordning; dekretaler, pavelige skriv eller påbud; dekretere, avgjøre, påby.

 

Deputasjon

Til toppen av siden

deputasjon, et mindre antall representanter for en større gruppe.

 

Doktor

Til toppen av siden

doktor (av lat. 'lærer'), fork. dr., tittel for den som har tatt den høyeste vitenskapelige grad, doktorgraden, ved universitet el. vitenskapelig høyskole. Doktorgraden tildeles på grunnlag av et vitenskapelig arbeid, doktoravhandling, som doktoranden forsvarer offentlig i en doktordisputas, el. som ærestittel (doctor honoris causa).

 

Dåp

Til toppen av siden

Dåp. Nyfødte barn ble båret til dåpen så fort som mulig Kirken lærte at barnet var "urent" helt til det var døpt. Før det kunne vonde krefter lett få mak over barnet. Videre lærte kirken at barnet ble Guds barn når det ble døpt. Samtidig ble det medlem i kirken. Det var som regel slekt eller venner som tok den nyfødte til kirken. De som brakte barnet til dåpen, ble kalt faddere.

Presten møtte dåpsfølget utenfor kirkeporten. Det "urene" barnet kunne ikke få komme inn i kirkehuset. Som et tegn på renselse strødde presten salt på tungen til barnet og bad en bønn. Deretter leste han fra Bibelen, bad Fadervår og tegnet et kors med hånden foran barnet.

Når presten hadde gjort det, kunne dåpsfølget ta barnet med inn i kirken til døpefonten som stod rett innenfor kirkedøra. Før barnet ble døpt, måtte fadderne love å hjelpe til slik at barnet vokste opp med den kristne tro. De måtte også love å ta seg av barnet hvis foreldrene døde. Barnet ble dyppet i døpevannet tre ganger. Da var det renset fra alt "urent", og det var blitt Guds barn. Som tegn på det fikk barnet på seg hvite klær.
(Kristendomsboka 6)

 

Eck, Johan

Til toppen av siden

Eck, Johan, 1486-1543, tysk katolsk teolog, prof. i Ingolstadt, disputerte med Luther i Leipzig 1519. Medvirket til at Luther ble lyst i bann.

 

Edikt

Til toppen av siden

Edikt (av lat.), kunngjøring, påbud, forordning.

 

Eisleben

Til toppen av siden

Eisleben [ais-], by i Tyskland, Sachsen-Anhalt, 30 km vest for Halle, i Tyskland; 24 100 innb. (1994). Siden 1200 har Eisleben vært et sentrum for utvinning og smelting av kobber. Det blir også utvunnet sølv og kali. Byen har næringsmiddel- og konfeksjonsindustri. Byen har bergskole, og høyskolen i byen ble stiftet to dager før Martin Luther døde i 1546. Martin Luther (1483-1546) ble født og døde her. Huset hvor Luther ble født, er bevart (museum), og det samme er huset han døde i. Byen omtales førte gang i 1180 og var hovedstad i grevskapet Mansfeld til 1780.

 

Eisenach

Til toppen av siden

Eisenach [aiznax], by i Tyskland, Thüringen, Thüringer Wald; 42 100 innb. (1994). Industriby med bl.a. bilproduksjon (tidl. Wartburg; Opel fra 1990). Vakker omegn; meget besøkt turiststed. I nærheten borgen Wartburg. J. S. Bachs fødested.

 

Erasmus,
Desiderius

Til toppen av siden

Erasmus, Desiderius, ca. 1466-1536, kalt Erasmus fra Rotterdam, nederl. teolog, humanismens fremste talsmann. Ved sin utgave av NT på gr. med tekstkritiske forklaringer og lat. overs. 1516, og ved kritikk av munkevesenet og relikviedyrkelsen (bl.a. i Colloquia familiaria, 1519, Fortrolige samtaler), forberedte han reformasjonen. Personlig stilte han seg kjølig overfor Luther s sak. Hans skrift Diatribe de libero arbitrio (Om den frie vilje), 1524, fremkalte et arbeid av Luther, De servo arbitrio (Om den trellbundne vilje).

 

Erfurt

Til toppen av siden

Erfurt, by i Tyskland, hovedstad i Thüringen, ved elven Gera; 201 500 innb. (1994). Viktig industriby, store gartnerier. Viktig håndverksby i middelalderen, hvorfra den gamle bebyggelsen er godt bevart. Sterke kulturelle tradisjoner. Luther studerte og bodde her 1501-08. Berømt fyrstemøte her mellom Napoleon og Aleksander 1 1808.

 

Evangelium

Til toppen av siden

evangelium (av gr. 'godt budskap'), budskapet om frelsen ved Kristus, har gjennom den kirkelige utvikling særlig ved Augustin og Luther kommet til å stå som en motsetning til loven (Guds rettferdighetskrav). Fra 100-tallet betegnelse på NTs beretninger om Jesu liv og virksomhet etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes.

 

Fanatisk

Til toppen av siden

Fanatisk , adj., svermerisk, intolerant, som med lidenskapelig iver forfekter et standpunkt.

 

Filip
den høymodige

Til toppen av siden

Filip den høymodige, 1504-67, landgreve av Hessen. Innførte 1526 Luthers lære i sitt land. Fører for det protestantiske schmalkaldiske forbund. Hans dobbeltekteskap, inngått 1540 med Luthers og Melanchthons (og med sin hustrus) samtykke, vakte skandale.

 

Filosofi

Til toppen av siden

filosofi (av gr.), oppr. alle forsøk på å forstå og forklare verden og dens prosesser, og på å utlede og begrunne forskrifter for livsførsel. Etter hvert har ulike enkeltvitenskaper skilt seg ut, og filosofien defineres nå ofte som den vitenskap som søker å forklare tilværelsens allmenne og grunnleggende spørsmål og livets vesen, mening og mål. Tradisjonelt delt i logikk, erkjennelsesteori, etikk, estetikk og metafysikk. Filosof, tenker, forsker i filosofi. Filosofere, gruble, spekulere, tenke dypsindig.

 

Fredløshet

Til toppen av siden

fredløshet , utstøtelse av samfunnet som straff for lovovertredelse eller som tvangsmiddel. Den fredløse ble ansett som død, alle hans rettsforhold ble oppløst.

 

Fredrik 3 den vise

Til toppen av siden

Fredrik 3 den vise, 1463-1525, kurfyrste av Sachsen 1486. Begunstiget den lutherske reformasjon og lot Luther bo på sitt slott Wartburg. Delte styret med sin bror Johann.

 

Fyrste

Til toppen av siden

Fyrste. (mnty. vürste, den første; ty. Fürst, fr. og eng. prince, russ. knjas), tittel som har vært brukt om 1) suverene regenter, 2) ikke-regjerende medlemmer av et fyrstehus, 3) regentene i fyrstedømmer (nå bare Liechtenstein og Monaco), 4) i Italia, Russland og Tyskland en klasse av høyadelen. Jfr.

  Greve


Til toppen av siden

Greve (ty. Graf, fr. comte), adelstittel, i rang nærmest over vicomte (viscount) og baron; tilsvarer eng. earl. I føydalstatene ble grevskapene arvelige og mer eller mindre suverene (landgrever). I Norge ble grevskapene Laurvigen (Larvik) og Jarlsberg opprettet av Christian 5.

 

 

Helgener

Til toppen av siden

Helgener. Folk trodde at enkelte mennesker hadde fått en særlig kraft fra Gud til å leve slik Jesus ville. De levde nær Gud i bønn og tilbedelse, og mange led martyrdøden for sin tro. Noen av disse menneskene ble erklært som helgener. Mange så på helgener som et slags mellomledd mellorm dem selv og Gud.

Den største helgenen var Maria, Jesu mor. Etter henne hadde disiplene en viktig plass. Olav den hellige ble regnet som den største helgenen i Norden.

(Kristendomsboka 6)

 

 

Herberge

Til toppen av siden

Herberge (fra mnty.), husly, losji; om eldre forhold: losjihus, gjestgiversted. Tidligere også betegnelse for overnattingssted for personer uten fast bopel (husvilleherberge).

 

Hus, Jan,

Til toppen av siden

Hus, Jan, ca. 1371-1415, tsjekkisk reformteolog og forfatter. Begynte å preke evangeliet på morsmålet og opptrådte mot avlatshandelen, pavens overhøyhet og ukrenkelighet m.m., ble derfor lyst i bann og innstevnet til kirkemøtet i Konstanz 1414, hvor han trass i fritt leide ble dømt til døden. Brent på bål 1415. Hans død førte til voldsom opphisselse og langvarige strider i Böhmen.

 

Hustavle

Til toppen av siden

hustavle, kortfattet fremstilling av leveregler. Tillegg til Luthers lille katekismus.

 

Hutten, Ulrich von

Til toppen av siden

Hutten, Ulrich von, 1488-1523, tysk humanist, støttet Luther i kampen mot pavedømmet. Hjalp Franz von Sickingen i kampen for Tysklands enhet; døde i Sveits.

 

Indremisjon

Til toppen av siden

indremisjon, frivillig virksomhet med formål vekkelse og utdypelse av det kristelige liv innenfor et kirkesamfunn. Første indremisjonsforening i Norge ble stiftet i 1853.

Det norske lutherske Indremisjonsselskap (stiftet 1868 som Den norske Lutherstiftelse, reorganisert 1891), tilhører Den norske kirke, har ca. 3700 foreninger. Driver ulike skoler og misjonshotell. Også div. sosialt arbeid, bl.a. et opptreningssenter. Utgir ukeavisen For Fattig og Rik (startet 1848) og eier bokhandlerkjeden Bok og Media samt Luther forlag.

Det Vestlandske Indremisjonsforbund, stiftet 1898, har ca. 1700 foreninger. Driver flere skoler og gir ut ukeavisen Sambåndet.

 

Institusjon

Til toppen av siden

Institusjon (av lat.), stiftelse, innretning, anstalt; sett av normer som regulerer samfunnsmessige funksjoner; sosial gruppe. (sosiol.) Sosial institusjon, et fremtredende, vedvarende kulturelement (f.eks. en praksis, en relasjon el. en organisasjon) som retter seg inn mot visse grunnleggende spørsmål i en gruppes el. et samfunns sosiale liv. Sosial institusjon oppfattes som et system av sosiale roller og normer som regulerer gruppemedlemmenes atferd i organiserte mønstre. Man regner at alle kjente samfunn har fem hovedinstitusjoner: familie, utdanning, arbeid, politikk og religion.

 

Intoleranse

Til toppen av siden

intoleranse (av lat.), utålsomhet; manglende frisinn, trangsynthet. Adj.: intolerant.

 

Kanonisk

Til toppen av siden

Kanonisk , adj., som stemmer overens med kirkens forskrifter; kanoniske bøker (skrifter), bibelske bøker (skrifter) som er anerkjent av den kristne kirke (mots.  
 

Kardinal

Til toppen av siden

Kardinal (av lat. 'dørtapp: det noe dreier seg om'), den romersk-katolske kirkes høyeste embetsmenn nest etter paven. Utnevnes av paven, har fyrsterang og fører tittelen Eminense. Drakten er skarlagensrød med langt slep. Fra 1059 blir paven valgt av kardinalene. Kuriekardinalene, som har residens i Roma, virker som pavens ministre. Antallet kardinaler ble 1586 fastsatt til 70, men dette ble 1958 endret av pave Johannes 23. Det var 1997 149 kardinaler.

 

Karl 5. tysk keiser
[Fyldigere her]

Til toppen av siden

Karl 5, 1500-58, sønn av Filip den smukke og Johanna av Spania, keiser 1519, arvet Nederlandene 1506, Spania og Napoli-Sicilia 1516 og de østerr. arveland 1519. Ivrig motstander av den tyske reformasjon, men ble hindret av krig med Frans 1 av Frankrike (1521-26, 1526-29, 1536-38 og 1542-44) og med tyrkerne fra å gripe kraftigere inn. Etter den schmalkaldiske krig (1546-47) ble han tvunget til religionsfreden i Augsburg 1555, der protestantene fikk religionsfrihet, og han måtte året etter avstå Metz, Toul og Verdun til Frankrike. Syk og nedbrutt frasa Karl seg tronen 1556; broren Ferdinand fikk de østerr. arveland, som han hadde styrt siden 1521, og keiserverdigheten (1558), sønnen Filip fikk de øvrige land.

 

Katekisme

Til toppen av siden

katekisme (av gr.), fra reformasjonstiden alm. navn på en lærebok som i spørsmål og svar stiller opp den kristne tros hovedprinsipper; brukes ved barneundervisning. Hovedmønsteret er Luthers Store katekismus og Luthers Lille katekismus (1529).

 

Kirkefedre

Til toppen av siden

Kirkefedre , de mest fremtredende repr. for oldkirkens liv og lære, hvis skrifter regnes som autoritative.

 

Kjetter

Til toppen av siden

kjetter , person med meninger som avviker fra vedtatte (særlig religiøse) oppfatninger; vranglærer.

 

Kolportør

Til toppen av siden

Kolportør , en, omvandrende selger av bøker el. andre skrifter.

 

Kompetent

Til toppen av siden

kompetent , adj., berettiget, skikket, som har de kunnskaper el. kvalifikasjoner som kreves til et arbeid.

Konfesjon

Til toppen av siden

Konfesjon (av lat.), kirkelig bekjennelse, trossamfunn, skriftemål. Konfesjonsløs, som ikke bekjenner seg til noe bestemt kirkesamfunns tro.

Korstog

Til toppen av siden

Korstog. Palestina ble erobret av muslimer allerede i år 637, og i 1071 gikk tyrkerne inn i landet og gjorde forholdene enda verre for de kristne. Muslimene ville ikke ha innblanding av kristne. Det ble etter hvert vanskelig for pilegrimene å komme til landet. Tyrkerne overfalt dem, og mange ble drept. Da samlet paven mange kristne og sa: - Dra ut og befri Palestina fra hedningene. Gud vil det. Seier og framgang for de kristne ville også styrke pavens makt. Med korset som merke drog en hær av kristne av sted. Dette var det første korstoget.

Etter hvert ble det flere korstog. De første greide å drive vekk tyrkerne. Senere ble det vanskeligere å holde stand mot nye tyrkiske tropper. Mange ble drept i kampene, andre døde av utmattelse og sult. Folk begynte å tvile på om det virkelig var Gdls vilje at de skulle slåss slik.

I år 1212 var det et annerledes korstog. Kristne i Tyskland og Nord-Frankrike mente at de fattige var utvalgt av Gud for å verne om Israel, Guds hellige land. Dette korstoget er blitt kalt barnekorstoget, men antakelig var det flest fattige og forkomne voksne som ble sendt ut. De fleste av disse korsfarerne ble tatt til fange og solgt som slaver. Mange av dem var franske barn, som ble solgt som slaver i Egypt.

De kristne greide ikke å gjenerobre Det hellige landet. Det hadde vist seg å være en nytteløs kamp. Etter om lag 200 år var derfor korstogstiden slutt. (Kristendomsboka 6)

 

Legat

Til toppen av siden

Legat (av lat.). I antikkens Roma fullmektig for senatet eller høyere embetsmann. Sjef for en legion. 2. Tidl. pavelig utsending med ambassadørs rang, nå erstattet av nuntius. 3. (jur.). Testamentarisk bestemmelse om at en bestemt gjenstand, et bestemt beløp el. en viss inntekt skal tilfalle en person, legataren, som ikke som arving trer inn i avdødes etterlatenskaper. - Også ofte betegnelse for en stiftelse.

 

Leide

Til toppen av siden

Leide (mnty. leide, følge), løfte om personlig sikkerhet gitt til den som frivillig gir seg i en annens makt eller begir seg inn på et område hvor han utsettes for fiendskap eller overlast. Leidebåter, skip som har skriftlig tillatelse fra en eller begge krigførende til å gå i en bestemt fart eller foreta en bestemt reise. Så lenge skipet oppfyller betingelsene, er det ukrenkelig. Tillatelsen kan trekkes tilbake av militære grunner eller hvis skipet bryter avtalen.

 

Luther, Martin

Martin Luther

 

Til toppen av siden

Luther, Martin, 10. nov. 1483-18. feb. 1546, tysk teolog og kirkereformator, den evangelisk-lutherske kirkes grunnlegger. Fikk en streng oppdragelse i et gudfryktig bergmannshjem som næret hans anlegg for angst og skyhet. En indre krise under studenttiden i Erfurt førte ham inn i augustinerklosteret der. Munkelivets askese gav ham ingen fred, ikke engang etter prestevielsen (1507), og først etter at han var blitt subprior i Wittenbergs augustinerkloster og professor ved det nyopprettede universitet fant han etter ivrig bibelstudium en endelig løsning på sin sjelsuro i Romerbrevet 1,17 ("Guds rettferdighet").

Det ytre brudd mellom Luther og den rom.-kat. kirke skjedde ved en kjetterprosess som fulgte etter hans 95 teser mot avlatens misbruk 1517 og førte til hans bannlysning 1520. S.å. utkom Luthers reformatoriske hovedskrifter, bl.a. Om et kristenmenneskes frihet. For riksdagen i Worms 1521 nektet han å tilbakekalle sine meninger og ble erklært fredløs, men fant et fristed på borgen Wartburg, hvor han arbeidet med bibeloversettelse, salmediktning (Ein' feste Burg ist unser Gott, Vår Gud han er så fast en borg) og evangelisk menighetsorganisasjon.

I de følgende år inntraff brytninger med humanistene og svermerne og de opprørske bøndene. Han avviste Zwingli-tilhengerne ved religionssamtalene i Marburg 1529. S.å. utkom hans store og lille katekismus. Fra Koburg fulgte Luther riksdagen i Augsburg (1530) og bifalt sin medhjelper Melanchthons fremlagte bekjennelse (Den augsburgske konfesjon). Kirkepolitisk ble hans holdning med årene stadig mer konservativ. 1525 ektet Luther en tidligere nonne, Katarina von Bora, og fikk 6 barn med henne.

 

Luther College

Til toppen av siden

Luther College [lu:þ kålid], Decorah, Iowa, den første høyere skole som ble grunnlagt av nordmenn i USA, opprettet 1861 av kirkesamfunnet Den norske synode for å utdanne prester. Museum for norsk pionérhistorie.

 

Lutheraner

Til toppen av siden

lutheraner, oppr. økenavn på Luthers tilhengere, ble på 1500-tallet opptatt som navn på bekjennerne av Luthers tro i motsetning til de reformerte.

 

Lykke, Niels

Til toppen av siden

Lykke, Niels, 1492-1535, dansk adelsmann, norsk riksråd. Lenge tilhenger av Christian 2, men senere forsonet med Frederik 1 og 1528 sendt til Norge, hvor han ektet Eline Gyldenløve, datter av fru Ingerd til Austråt. Norsk riksråd 1532. Han hellet nå til Luthers lære og stod i opposisjon til erkebiskop Olav Engelbrektsson. Etter at Lykke hadde fått en sønn med sin avdøde hustrus søster, Lucie, lot erkebiskopen ham fengsle og "røke i hjel".

 

Magister

Til toppen av siden

Magister (av lat.), mester, lærer; en som har tatt magistergraden.

Magistergrad, en, akademisk grad som en oppnår etter en bestått vitenskapelig prøve, omfatter et hovedfag med tilhørende støttefag, under det historisk-filosofiske, det samfunnsvitenskapelige el. det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

 

Mandat

Til toppen av siden

mandat (lat. mandatum, oppdrag), en avtale, hvorigjennom en person (mandataren) forplikter seg til å utføre noe på en annen persons (mandantens) vegne.

 

Marburg

Til toppen av siden

Marburg, by i Tyskland, Hessen, ved elven Lahn; 76 500 innb. (1994). Metall- og legemiddelindustri. Gammelt slott; Elisabethkirken (1200-tallet), en av den tyske gotikks vakreste minnesmerker.Tysklands første evangeliske universitet (grl. 1527).

Marburg ble by 1227, var lenge et besøkt valfartssted. I 1529 hadde Luther og Zwingli en berømt "religionssamtale" i Marburg.

 

Martyr

Til toppen av siden

martyr (av gr., 'vitne'), blodvitne, en som ofret livet for sin tro.
Brukes nå også om en som må lide for sin overbevisnings skyld.

  Melanchthon,
Philip

Philip Melanchthon

Melanchthon, Philip, 1497-1560, tysk humanist og teolog, Luthers venn og medhjelper, prof. i Wittenberg 21 år gammel. Pga. sine arbeider, især troslæren Loci communes (1521) og Den augsburgske konfesjon (1530), fikk han navnet "Tysklands lærer". Fjernet seg senere mer og mer fra Luther og nærmet seg Calvin, spesielt i nattverdslæren.

 

Magdeburg
Domkirken i Magdeburg

Til toppen av siden

Magdeburg, by i Tyskland, Sachsen-Anhalt, ved elven Elben; 269 500 innb. (1994), landets viktigste innlandshavn. Betydelig maskin-, motor- og kjemisk industri. Flere høyskoler. Domkirken grl. 1209 er en av Tysklands første gotiske kirker. Utenfor domen står en rytterstatue fra 1200-tallet av Otto den store, som opprettet Magdeburg erkebispedømme. Historie. Fra 1200-tallet medlem av Hanseforbundet. En av reformasjonens hovedbyer. Store krigsskader i 1945. Til 1945 hovedstad i provinsen Sachsen.

 

 

Messen
[Mer om kirken her]

Til toppen av siden

Messen var samlingspunkt for de kristne også i middelalderen. Presten stod ved alteret og leste, og ofte var det korsang i tillegg. Det meste foregikk på latin, og det var et språk som bare de færreste forstod. Prestens preken var derimot på folkets eget språk.

Nattverden var høydepunktet i gudstjenesten Brødet og vinen ble høytidelig båret fram til alteret. Her ble det lagt fram for Gud i bønn (innviet) Man trodde at brødet og vinen på en måte ble Jesu legeme og blod som ble ofret for menneskener synder. Nattverdsgjestene fikk utdelt brød, men av frykt for å søle med Jesu blod var det bare presten som drakk av vinen. (Kristendomsboka 6)

 

 

Munk

Til toppen av siden

munk (av gr. 'eneboer'), mannlig medlem av klostersamfunn; forplikter seg etter noviseåret til sølibat, fattigdom og lydighet.

 

 

Münzer

Til toppen av siden

Münzer [myntsr] (Müntzer), Thomas, 1490-1525, tysk religiøs reformator, forkastet barnedåpen og Skriftens autoritet, drev endetidsforkynnelse og mante til væpnet kamp for å innføre et samfunn der de fromme hadde eiendomsfellesskap. Sluttet seg til bondeopprøret 1525, ble fanget og henrettet. Utformet den første gudstjenesteordning på tysk.

 

Nattverd

Til toppen av siden

Nattverden var høydepunktet i gudstjenesten Brødet og vinen ble høytidelig båret fram til alteret. Her ble det lagt fram for Gud i bønn (innviet) Man trodde at brødet og vinen på en måte ble Jesu legeme og blod som ble ofret for menneskener synder. Nattverdsgjestene fikk utdelt brød, men av frykt for å søle med Jesu blod var det bare presten som drakk av vinen.
(Kristendomsboka 6)

 

  Obligatorisk


Til toppen av siden

Obligatorisk (av lat.), bundet, foreskrevet, påbudt, ikke valgfri, forpliktende, nødvendig.

 

 

Pavemakt og statsmakt.

Til toppen av siden

Pavemakt og statsmakt.
Det var stadig strid mellom paven og dem som styrte i de ulike landene. Det var kamp om hvem som skulle ha størst makt. Både pavemakt og stasmakt utførte store skatteinndrivinger. Mye av skattepengene ble brukt til militær opprusting og krigføring. Paven og hans folk skaffet seg store rikdommer. I 1323 slo paven fast at det var helt uriktig å hevde at Jesus og disiplene ikke eide noe. De som mente at Jesu etterfølgere skulle dele alt de hadde og leve som fattige, kunne dømmes som kjettere. De ble fullstendig utestengt fra kirken og ofte dømt til døden av den kirkelige domstolen.

Kirken får stadig større makt.
Kirken ble etter hvert svært rik. Alle måtte betale skatt til kirken, og mange gav store gaver i tillegg. Den største inntektskilden var nok likevel avlatshandelen. Peterskirken i Roma med all sin prakt ble stort sett bygd for avlatspenger.

Kirken hadde store eiendommer med klostre og kirkebygg. Dette var paven herre over. Han ville gjerne herske over folk og land også, og være de styrendes overhode. Men det ble ofte en kamp mellom kirke og kongemakt. Det dreide seg mye om spørsmålet: Hvem skal styre i kirken - kongen eller biskopene? Men paven hadde et mektig våpen: han kunne lyse folk i bann. Det vil si at han kunne stenge folk ute fra kirken. Det ble sett på som en katastrofe for et menneske. Derfor var det som oftest paven som vant når det oppstod strid.

 

 

Peterskirken Peterskirken Peterskirken i Roma.
Fasaden mot Petersplassen,
tegnet av Carlo Maderna. Man
ser også Michelangelos kuppel.
Til høyre litt av Berninis
berømte kolonnade.
(c) H. Bergset

Til toppen av siden

Peterskirken, it. San Pietro in Vaticano, i Roma, verdens største kirkebygning (lengde ca. 212 m, høyde 132,5 m, areal 16 125 m2) og den katolske kristenhets hovedkirke, utgjør en del av Vatikanstaten, og er etter tradisjonen bygd over apostelen Peters grav. På dette sted oppførte Konstantin den store den eldste Peterskirken, en basilika med fem skip som ble innviet år 326. 1425 påbegynte pave Nikolaus 5 en utvidelse av denne kirke under ledelse av Bernardo Rossellino. Julius 2 lot den gamle kirke rive og begynte 1506 å oppføre en sentralkirke etter tegninger av Bramante. Arbeidet ble ledet av bl.a. Rafael, Antonio da Sangallo og Michelangelo; 1590 ble midtkuppelen fullført av Giacomo della Porta og Domenico Fontana, mens sidekuplene ble oppført av Vignola. Fra 1606 bygde Carlo Maderna etter oppdrag av Paul 5 langskipet, forhallen og den rike barokkfasade, noe som ødela Michelangelos tilsiktede monumentale helhetsvirkning. 1626 ble kirken innviet. Av interiøret kan nevnes Berninis bronsebaldakin med vridde søyler over høyalteret, Peters bronsestatue fra 1200-tallet, Michelangelos Pietà m.m. Plassen foran kirken ble på en glimrende måte regulert av Bernini 1655-67 i form av en firkantet forgård, og foran denne en stor elliptisk plass, Piazza di San Pietro, begge omgitt av mangedobbelte søylerekker (kolonnader), smykket med helgenstatuer. Ved utgravninger under Peterskirken, påbegynt 1939, er det funnet mange mausoleer fra 100-tallet, og det har vært diskusjon om gravrester som kan ha vært apostelen Peters.

 

Pilegrimer

Til toppen av siden

Pilegrimer. Hvis Jesus eller en helgen hadde oppholdt seg på et sted, ble dette stedet sett på som hellig. Folk reiste lange veier for å komme til en slik plass. Der kunne de hente ny kraft til hverdagen. Aller helst ville de kristne dra på pilegrimsreise til Palestina. Å få knele ved Jesu grav, eller bade i Jordanelva der Jesus var døpt, var et stort mål for mange. I middelalderen strømmet pilegrimer fra hele Europa til Palestina. Også i dag er det mange som drar på pilegrimsferd tilJesu hjemland. (Kristendomsboka 6)

 

Prosesjoner

Til toppen av siden

Prosesjoner. I middelalderen var det vanlig med prosesjoner eller opptog. Prester og andre ansatte i kirken, og folk fra klostrene, deltok. Prosesjonen begynte ved alteret inne i kirken. Følget bar med seg kors, relikvieskrin, vokslys, røkelseskar og vievann. Når korset og relikvieskrinet passerte folk som så på, mente de at de fikk del i Guds kraft. Vokslysene regnet de for hellige. En dråpe av voksen kunne gi velsignelse, og røyken fra røkelseskaret kunne rense dem som stod i nærheten. Presten gikk bakerst og kastet vievann på menigheten, som stod og så på opptoget. Det skulle gi velsignelse og kraft og gøre folk bedre i stand til å tjene Gud.

(Kristendomsboka 6)

 

Provins

Til toppen av siden

Provins (av lat.), landsbygda i motsetning til hovedstaden; virkekrets, forvaltningsområde; i Romerriket betegnelse på avgrensede forvaltningsembeter i de erobrede områder; kirkelig område som omfatter flere bispedømmer under en metropolitt eller erkebiskop; avdeling innen jesuitt- og frimurerordenene.

 

Reformasjon

Til toppen av siden

reformasjon, en, omdanning, forandring, forbedring; særl. kirkefornyelse som på 1500-tallet utgikk fra Luther og som førte til løsrivelse fra den rom.-kat. kirke.

  Reformasjonen

KLIKK her for større kart som viser reformasjonens utbredelse omkring 1560.
Kart som viser reformasjonens utbredelse omkring 1560.
(c) Lidman Production

Til toppen av siden

reformasjonen (lat. reformatio, forbedring), fellesbetegnelse på de bevegelser som i første halvpart av 1500-tallet var rettet mot utglidninger i den rom.-kat. kirke (bl.a. avlatshandelen), og som særlig utgikk fra "reformatorene" Luther, Zwingli og Calvin. Blant de viktigste forløpere kan nevnes Jan Hus og John Wycliffe. Reformasjonens hovedtese var læren om frelse av nåde alene og rettferdiggjørelse gjennom tro, og førte til dannelsen av nye kirkesamfunn (evangeliske, protestantiske, reformerte kirker). I reformasjonens kjølvann fulgte også langvarige religionskriger i Europa.

Reformasjonsfesten feires 31. okt. til minne om Luthers oppslag av de 95 teser 1517.

 

Relekvier

Til toppen av siden

Relekvier Folk antok at ting eller klær som en helgen hadde vært i berøring med, hadde noe av den samme guddommelige kraft som helgenen selv. Derfor tok de godt vare på alt de kunne finne etter en helgen. Dette ble kalt relikvier. Mer sjeldne relikvier var for eksempel en flis av Jesu kors, et bein av en helgen eller blod fra en martyr.

Relikviene ble gjerne oppbevart i en kirke. Når folk oppsøkte disse, kunne de få del i den kraften fra Gud som de trodde relikviene hadde. Rike mennesker kjøpte sine egne små relikvier og bar dem på seg hver dag. (Kristendomsboka 6)

 

Religionsfrihet

Til toppen av siden

Religionsfrihet , den enkeltes rett til personlig trosfrihet og til off. å utøve den religion han bekjenner seg til. I prinsippet ble r. anerkjent fra slutten av 1700-tallet. I Norge er r. sikret gjennom Grunnlovens §2.

 

Rietschel, Ernst

Til toppen av siden

Rietschel, Ernst, 1804-61, tysk billedhugger. Hovedverk: Lessingstatuen i Braunschweig, dobbeltstatuen av Goethe og Schiller i Weimar og statuen av Luther i Dresden.

 

Riksdag

Til toppen av siden

Riksdag , opprinnelig navn på middelalderens riksstendermøter; nå navn på folkerepresentasjonen i Sverige og Finland. Lignende navn tidligere også brukt i Danmark (Rigsdagen) og i Tyskland (Reichstag).

 

Sachsen

Til toppen av siden


  Sachsen i Tyskland
Sachsen i Tyskland - plasseringskart
© Kunnskapsforlaget

 

Sakramenter
- hellige handlinger

Til toppen av siden

Sakramenter. - hellige handlinger. Kirken hadde sju hellige handlinger som den kalte sakramenter. Det var dåp, konfirmasjon, skrifte, nattverd, brudevigsel, den siste olje og prestevigsel. Når kristne giftet seg, ble ekteskapet velsignet av kirken, og når døden nærmet seg, kom presten og" gav den siste olje. Hellig olje ble smurt på øyne, nese, munn og hender for å rense det døende mennesket. (Kristendomsboka 6)

 

Salmebok

Til toppen av siden

salmebok, samling sanger til bruk under gudstjenesten. Den første eg. salmebok er Luthers fra 1524. Fra 1569 var presten Hans Thomissens salmebok den offisielle i Danmark-Norge; Kingos salmebok avløste denne i 1699. Under innflytelse av pietismen utkom en ny 1740, besørget av E. Pontoppidan. 1778 kom Den Guldbergske salmebok, preget av rasjonalismen; enda mer gjaldt dette Den evangelisk-kristelige Salmebog (1798). I 1869 ble Landstads salmebok autorisert til kirkebruk; revidert utg. av Gustav Jensen 1926. Samtidig med Landstad utarb. A. Hauge sin salmebok 1873. Foruten Landstads reviderte bruktes Nynorsk salmebok fra 1925. Liturgikommisjonen av 1965 foreslo en felles salmebok for Den norske kirke, utgitt 1985 som Norsk Salmebok; nytt salmeboktillegg tas i bruk fra sommeren 1997.

  Sanksjonere


Til toppen av siden

Sanksjonere , v., stadfeste, bekrefte, godkjenne.

 

 

Skolastikk

Til toppen av siden

Skolastikk , Skolastikk (lat. scholasticus, skolemessig), sammenfattende betegnelse for de teologisk-filosofiske lærer som behersket Europa i middelalderen. Skolastikken fant sitt grunnlag i kirkens trosbekjennelse og ble utviklet i forbindelse med de kirkelige skoler og universiteter. Det er likevel ikke bare tale om en forkledd teologi; filosofien på denne tiden oppfattet seg som teologiens tjener, avhengig av kristen tro. Filosofiens oppgave ble vesentlig ved resonnement å argumentere for riktigheten av de religiøse teser. Vi skiller gjerne mellom tre perioder: I) Den tidlige s. (800-1200) fremtrer i den karolingiske renessansen og varer til gjenoppdagelsen av Aristoteles. De fremste navn er Joh. Scotus Eriugena, Abelard, Anselm og Bonaventura. Filosofien og teologien var da bestemt av nyplatonismen og Augustin, og et av de sentrale problemer var om Platons idelære kunne aksepteres. Abelard utvikler s.s dialektiske metode, og Anselm fremsetter et bevis for Guds eksistens. 2) Høyskolastikken (1200-tallet) kjennetegnes ved gjenoppdagelsen av Aristoteles, universitetenes oppkomst og organiseringen av ordensvesenet. De fremste filosofer er Albertus Magnus, Thomas Aquinas og Duns Scotus. Med Aristoteles' filosofiske og vitenskapelige autoritet fikk kirken en konkurrent som gjorde det nødvendig med en klar bestemmelse av forholdet mellom åpenbaring og tenkning, mellom tro og viten. Særlig Thomas' system syntes for en stund a kunne forsone de stridende parter. 3) Senskolastikken (1300og 1400-tallet) kjennetegnes ved den innholdsløse ordkunst som giorde at "skolastisk" ofte blir brukt i nedsettende betydning. Disputasjonsformen ble karakteristisk for s., idet man gikk ut fra en oppstilt tese, argumenterte for den etter strengt oppstilte regler og gjendrev motargumenter, ofte med en snev av spissfindighet og ordkløveri. De mest kjente enkeltpersoner er William Occam og Nicholas d'Autrecourt som representerer det nominalistiske standpunkt i universaliestriden og hvor tro og viten ikke bare holdes strengt atskilt, men ikke lenger har noe med hverandre å gjøre. Tanken og troen går hver sin vei og dermed er grunnlaget for skolastikken borte. - I tillegg til dette taler man også om nyskolastikk i mange betydninger, som oftest synonymt med nythomisme, på 1900-tallet representert av bl.a. J. Maritain og E. Gilson. [Litt.: E. Gilson, "L'Esprit de la philosophie medievale" (1932); M. Grabman, "Geschichte der scholastischen Methode" (2 bd., 1909-11)] A.St.

 

Skjærsilden

Til toppen av siden

Skjærsilden. Kirken lærte at sjelen måtte renses for all synd før den kunne komme til himmelen. Renselsen foregikk i skjærsilden, som var et forferdelig sted. Tiden i skjærsilden kunne forkortes dersom presten leste sjelemesser for folk. Mange gav store gaver eller testamenterte deler av eiendommen sin til kirken for at presten skulle lese riktig mange sjelemesser for dem. Slik fikk kirken del i enda flere store rikdommer. Capelen: Kristendomsboka 6 .

 

Skrifte – bot

Til toppen av siden

Bot – skrifte. Minst en gang i året skulle folk bekjenne syndene sine for presten. Det kaltes å skrfte. Presten kunne da gi tilgivelse på Guds vegne. Han kunne også gi straff eller bot. Denne boten kunne være å hjelpe fattige, be bestemte bønner, gi gaver til kirken eller faste (la være å spise). Han kunne også pålegge folk å dra på pilegrimsreise.

(Kristendomsboka 6)

 

Staupitz,
Johann von

Til toppen av siden

Staupitz, Johann von, (ca. 1468-1524), tysk katolsk geistlig. Staupitz hjalp kurfursten av Sachsen ved grunnleggelsen av universitetet i Wittenberg 1502, og var professor der til han 1512 overlot sin lærestol til Luther. Som generalvikar for den groende gren av augustinereremittenes orden, var Staupitz Luthers foresatte og venn. I sypmati for Luther, nedla Staupitz sitt embette som generalvikar i 1520 og overlot det til ham. I 1533 ble Staupitz benediktinerabbed i Salzburg og tok her avstand fra Luther.

 

Suveren

Til toppen av siden

suveren (av fr.), adj.: maktfullkommen, uinnskrenket, uavhengig; subst.: regjerende fyrste som ikke anerkjenner noen jordisk overherre; monark. - Suverenitet, overhøyhet.

 

Tausen, Hans

Til toppen av siden

Tausen, Hans, 1494-1561, dansk luthersk teolog og reformator, biskop i Ribe (1541), Luthers elev i Wittenberg; utgav bl.a. en Postil og en Psalmebog.

 

Teologi

teologi (av gr.), læren om Gud og guddommelige ting. Kristen teologi omfatter historisk teologi (bibelvitenskap, kirkehistorie/misjonsvitenskap), systematisk teologi (dogmatikk, etikk og konfesjonskunnskap) og praktisk teologi (metoder og midler).

 

Tetzel, Johann

Til toppen av siden

Tetzel, Johann, ca. 1465-1519, tysk dominikanermunk; hans avlatshandel fremkalte Luthers 95 teser.

 

Tortur

Til toppen av siden

Tortur (av lat.), legemlig eller åndelig mishandling, særlig når den utøves som tvangsmiddel av politi, domstoler eller andre myndigheter. Ble i eldre straffeprosess brukt av domstolene for å tvinge siktede til å tilstå. For å kunne dømmes måtte han som regel senere i fritt forhør fastholde sine tilståelser. Bruk av tortur er ikke offisielt anerkjent noe sted, men er vanlig praksis i en lang rekke land.
Forbud mot tortur er inntatt i FNs menneskerettighetserklæring (1948), Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (1950) og Genève-konvensjonen om behandling av krigsfanger (1949).
Norge. T. overfor frie menn var ukjent i norrøn rett, men ble 1687 innført i Norge for majestetsforbrytelse og ved avhør av personer som allerede var dømt til døden for andre forhold (Norske Lov 1-18). Fikk liten praktisk betydning og falt bort ved forbudet i Grl. §96 mot «Pinligt Forhør». Psykisk press under forhør (3. grads forhør) kan også anta slike former at det kommer i konflikt med Grunnloven.
Under den tyske okkupasjon av Norge 1940-45 ble tortur anvendt både av det tyske sikkerhetspoliti og av det norske statspoliti; i en rekke tilfeller var mishandlingen så grov at den mishandlede døde.

 

Traktat

Til toppen av siden

Traktat (av lat., skrift), religiøst småskrift; overenskomst med en fremmed makt.

 

Wartburg
Wartburg hvor Luther ble holdt skjult for bàde venner og fiender.

Wartburg, borg fra middelalderen i nordvestlige Thüringerwald, Tyskland, nær Eisenach, bygd av thüringske landgrever på 1000-1100-tallet. Luthers oppholdssted 1521-22.

Sangerkrigen på Wartburg, en konkurranse mellom navngjetne tyske diktere, skildres i middelaldersagn.

 

Wittenberg

Til toppen av siden

Wittenberg, by i Tyskland, Sachsen-Anhalt, ved elven Elben, n.ø. for Leipzig; 53 100 innb. (1994). Slott med slottskirke, hvor Luther 1517 slo opp sine 95 teser, og hvor han, Melanchthon og Fredrik den vise er gravlagt. Reformasjonsmuseum.

 

Worms

Til toppen av siden

Worms, by i Tyskland, Rheinland-Pfalz, ved Rhinens vestbredd; 79 300 innb. (1994). Vinhandel (Liebfraumilch). Mangesidig industri. Berømt domkirke fra 1100-tallet.

Historie. Worms, romernes Civitas vangionum, en av Tysklands eldste byer, den første som ble fri riksstad, har vært sete for over 100 tyske riksdager. På riksdagen i 1521 ble Luther lyst fredløs.

 

Zwingli, Huldreich

Til toppen av siden

Zwingli, Huldreich (Ulrich), 1484-1531, sveitsisk reformator. Som prest i Zürich begynte han under innflytelse av Luther å arbeide med en kirkereformasjon. Zwinglis oppfatning fjerner seg fra Luthers særlig ved predestinasjonslæren og i læren om nattverden, som for godt skilte reformatorene ved religionssamtalen i Marburg 1529. Da Bern hadde sluttet seg til reformasjonen (1528), tok Zwingli, som også var blitt Zürichs politiske leder, opp kampen mot de katolske urkantoner. Falt i slaget ved Kappel. Calvin førte hans verk videre.