Robin

Statue Hvis man i dag inviterte Alexander L. Kielland ned fra sokkelen på torvet, tror jeg neppe at han ville vært særlig fornøyd. Riktignok var han i lange tider opptatt av fremskrittet, men etterhvert som han ble eldre kunne han ikke riktig forsone seg med alt det nye.

Han ville helst at alt skulle være slik det alltid hadde vært. Stavanger er jo heller ikke Kiellands by lenger. Nye generasjoner med fremadstrebende forretningsmenn har etterhvert inntatt byen, noen har p.g.a. forskjellige årsaker lagt ned sine bedrifter mens andre har fortsatt innen annen virksomhet. Fra Kiellands by gikk byen over til Bjellands deretter overtok Bergesen rollen som byens ledende familie. I dag er det andre navn som mer eller mindre bevisst tar opp arven etter de "store".

Alexander L. Kiellands statue er sentralt plassert, her kan han stå å skue over de steder han mest var glad i.

Han elsket Stavanger og nordvesten når den tok tak i takstein og trær. Man må kanskje være født i Stavanger for å forstå denne lidenskapen, men den som er, vil alltid savne den når man er et annet sted.

Kielland elsket også å være på sjøen i hardt vær, jo større bølger desto større var gleden.

Det sted som han var mest glad i var utvilsomt Breiavatnet. Han var jo oppvokst noen steinkast fra dette vannet. Selv har han ved flere anledninger hevdet at han virkelig trivdes her. Han var på mange måter helt ut hengiven til sin hjemby, men etterhvert følte han at byen slukte ham og da måtte han ut for å få luft. Ved slike anledninger gikk turen til Aarre ( Orre ) eller utlandet.

Barndomshjemmet ved Breiavatnet var i sin tid byens eldste hus og oppført i 1615. Huset ble i 1773 kjøpt av av Stavanger Kommune og innredet til radesykehus. Da nytt sykehus ble bygget i 1842, ble huset solgt til konsul Jacob Kielland. Han sørget for ombygging til hus for sin sønn, Jens Zetlitz Kielland, som i 1866 overtok huset.
Her ble Alexander L. Kielland født og i 1907 ble det nesten 300 år gamle huset revet for å gi plass til byens posthus. Det revne huset ble imidlertid satt opp i en annen stil på Eiganes, nærmere bestemt på samme eiendom som Eiganes skole er idag.

Idag er Byhistorisk Forening - Stavanger sterkt engasjert i ideen om å reise et hus på det som kalles Kielland-hagen. Ideen er presentert for Stavangers ordfører, som har sagt seg villig til å realisere ideen. Det bemerkes imidlertid at huset ikke kan bygges opp i sin originale form.

Det varte ikke lenge før han drømte seg tilbake til Stavanger, enten det nå var fra København, Paris, Aarre eller Molde. Som så mange andre store menn og kvinner ble han både misforstått og baksnakket i sin egen hjemby, og var av den grunn nedfor, men lengtet alikevel hjem. Det var som hjemmet ved Breiavatnet og ikke minst Jæren «drog» ham til seg.

Ingen annen forfatter har hyllet sin by så mye i sitt forfatterskap som Kielland.

Han kalte Stavanger for "Snever og kroget, mørk og pietetisk, men frisk og smilende mot det blå hav med stolte skibe og brave sømænd".

Skulle imidlertid Alexander L. Kielland føle trang til å stige ned fra sin sokkel, så kan han se seg til venstre mot Ankerbygget, som er et av de stedene hvor Kielland-slekten og handelshuset Jacob Kielland & Søn hadde flere av sine sentrale hus og eiendommer i Stavanger. Litt lenger nede står det ærverdige Rosenkildehuset, oppkalt etter familien Rosenkilde, som var handelshuset Kiellands konkurrent. Huset er oppført av eidsvollsmannen Peder Valentin Rosenkilde og eiendommen huser i dag flere aktiviteter.

Videre mot høyre ser man Vågen. Her kan man som før kjøpe den fisk man ønsker fra kummene, det er bare å velge. Om sommeren er det rekene som frister, sammen med krabbene som selges fra båtene langs kaien. Alle kjøpere vil gjerne være spesialister og kjøpe den beste krabben, men få vet at det ikke nytter å kjenne under klørne for å vite om den er god eller ikke. Å kjøpe en krabbe vil alltid være et lotteri.

Alexander L. Kielland forteller at han sammen med fetteren, Andreas Sømme, ofte var i Vågen for å fiske « stinter « eller for å se på skipene som kom og gikk.

I dag identifiserer barna bilmerker, mens man dengang prøvde å finne ut hva slags skip man så.

Lenger ut mot Skagen er eiendommen til de gamle danske konsuler.

Leif Hansen som i dag er dansk konsul åpnet sammen med sine søsken den gamle familieiendom til konditori og den så kjente uterestauranten Hansen-hjørnet. Det gamle huset i Skagen 18 er også i andre etasje blitt et familie-museum for samme familie.

Familien har siden 1700-tallet drevet kjøpmannsfirma i samme bygning, noe som er ganske enestående. Alexander L. Kielland var sammen med fetteren, konsul Andreas Sømme, bestevenn med den tids eier av handelshuset, konsul Fredrik Hansen.

Konsul Fredrik Hansen var Alexander L. Kiellands fortrolige i finanssaker. Eller for å si det på en annen måte, Fredrik Hansen var Alexanders økonomiske formynder. Han hjalp Alexander så mange ganger ut av økonomiske problemer at den gode Alexander må ha hatt mang en dårlig samvittighet p.g.a. sin gode venn.